WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Ulven trives i Tyskland

Share this page
 

Ulv er kanskje ikke det første du tenker på når du reiser til Tyskland, men det finnes faktisk betydelig mer ulv der enn i Norge!

Av: Sverre Lundemo, rådgiver i WWF-Norge

En av valpene fra et av kullene i Tyskland er ute og går på landeveien. © Theo GrüntjensEn av valpene fra et av kullene i Tyskland er ute og går på landeveien. © Theo Grüntjens

Tyskland = bil, oktoberfest og ulv?
Mange nordmenn har besøkt Tyskland, og når vi tenker på landet får vi kanskje assosiasjoner til ting som øl, oktoberfest, Autobahn, bilproduksjon og gamle slott. I tillegg finnes det byer og tettsteder nesten overalt. Derfor er det forståelig at tyske turister i Norge gjerne ønsker å se elg, fjorder og andre eksempler på norsk natur. Vi tenker kanskje mer sjelden på hva slags natur som finnes i Tyskland, og i hvert fall ikke på at Tyskland er leveområde for mer enn førti ulveflokker.

Ulven trives i kulturlandskapet
Tyskland dekker omtrent 357 000 km2, altså et område noe større det norske fastlandet. Men at det er et nokså stort område betyr jo ikke automatisk at ulven vil trives. Trenger den ikke villmark, slik som i Canada og Russland? Og her kommer vi inn på årsaken til at ulven har en såpass vid utbredelse på verdensbasis – den er veldig tilpasningsdyktig. Den kan like gjerne leve i områder dominert av jordbruksmark og oppstykkede skoger, som i uberørt skogsmark og tundra.

Ulven foretrekker imidlertid et variert landskap som er lite oppdelt av større veier, og den vil ha bra mattilgang og skjulmuligheter. Slik sett finnes passende leveområder på mye av arealet i Tyskland. I snitt dekker tyske ulverevir 200-250 km2 hver, omtrent det samme som i Østmarka. Undersøkelser har vist at ulvens diett består nesten utelukkende av rådyr, hjort og villsvin. Rådyr alene kan utgjøre over halvparten av ulvens føde.

På leting etter den tyske ulven
Høsten 2015 deltok jeg på en internasjonal ulvekonferanse i Tyskland, med representanter fra både forskning, myndigheter, beitenæring og jaktinteresser. Som en del av konferansen kunne man delta på ulike ekskursjoner og besøke ulverevirer, et reintroduksjonsprosjekt for gaupe, eller se på hvordan de jobber forebyggende for å unngå skader på sau.

Vi er på vei med buss, et sted i den tyske delstaten Niedersachsen, sånn omtrentlig mellom Berlin og Hannover. Målet er et privateid skytefelt, der vi skal se etter ulvespor. Men ulv i et skytefelt, det kan vel ikke fungere så veldig bra? Vel framme får vi først et lite foredrag om naturverdiene før turen går videre inn i selve skytefeltet. Området er om lag 54 km2 og omfatter både skog, vann, lynghei og beitemark. Og noe overraskende, et rikt naturmangfold. Jeg hadde ikke akkurat sett for meg at et skytefelt skulle romme så mange forskjellige arter, men de har tilpasset seg og trives tydeligvis, både fugler, planter og insekter. Utpå lyngheia spiller orrhanene på våren, traner beiter på engene, og havørna har reir i skogen.

055_rosslynghei

Ulveflokk i skytefelt
Og så er det en ulveflokk der, da. For et par år siden fikk de tre valper. At de er der, ser vi snart. Et enkelt poteavtrykk i sanda på en vei i skytefeltet avslører at ulven har passert her. Snart ser vi ett nytt spor, og så en rekke avtrykk etter poter etter i hvert fall en ulv langs veien. For ulven er tilpasningsdyktig, og utnytter gjerne grusveiene til å ta seg raskt fram i terrenget. Men hvordan kan de orke å leve i et skytefelt? Områdets viltforvalter forteller om dyrelivet og om ulvene, om hvordan de er så sky. De observeres nesten aldri på dagtid, ikke en gang på viltkameraer. Natta er ulvenes tid her, da streifer de rundt og jakter hjort, rådyr, eller kanskje til og med villsvin. Og det er kanskje likeså greit, for skytefeltet brukes jevnlig, fra mandag til fredag, men kun mens det er skikkelig lys. Så da er det kanskje best å holde seg borte fra den åpne heia, og heller søke tilflukt i den nærliggende skogen. Det har også vært andre ulver innom området, i tillegg til streifdyr av gaupe, som er et betydelig mer sjeldent rovdyr i Tyskland.

Aktiv skjøtsel av kulturlandskapet
I tillegg til å være et skytefelt, har området altså en rekke andre funksjoner. De utøver skogbruk, det jaktes og det bedrives skjøtsel av naturen. Hvert år blir 150 hektar av lyngheia brent (bilde av brent hei), og hver flekk av heia brennes i snitt hvert femte år. På denne måten skjøttes heia slik som den i tidligere tider ble langs store deler av den europeiske atlanterhavskysten. Ved å brenne lyngheia sørget man for ny tilvekst av planteliv som ga et beite av god kvalitet. Her i skytefeltet skjøtter man heia mest for å bedre forholdene for det lokale plante- og dyrelivet. På et felt som er blitt brent vokser en rekke planter opp, blant annet solblom (Arnica montana), en art som i Norge er listet som sårbar (VU) på norsk rødliste for arter, som her begunstiges av den nybrente marka. Ellers inneholder lyngheia kjente arter som røsslyng (Calluna vulgaris) og klokkelyng (Erica tetralix).

De fleste ulvene dør i trafikken
Men å være ulv i Tyskland er ikke alltid lett. Landet har, som kjent, et godt utbygd vegnett, og naturen har over årene blitt ganske oppsplittet. Da er det kanskje ikke overraskende at trafikkulykker er den største enkeltstående dødsårsaken for tyske ulver. Nesten 7 av 10 ulver som er blitt undersøkt av forskere hadde blitt påkjørt. I tillegg kommer ulovlig jakt (16 %), mens naturlige årsaker, hovedsakelig som følge av ulike typer infeksjoner, utgjorde 11 %. Men det er fortsatt mange gode leveområder for ulven i Tyskland og bestanden er i vekst.

Hvor mange ulver er det plass til i Tyskland?
Ulven hadde vært utryddet fra Tyskland i om lag 150 år da den etablerte seg på nytt rundt 1998. To år senere kom den første ynglingen, og i dag er det rundt 46 familiegrupper og 15 revirmarkerende par. Tyskland grenser opp mot flere andre land med bestander av ulv, og dagens bestand stammer fra både polske og italienske ulver. Men hvor ulver mange man skal ha i Tyskland er ikke fastsatt, og det er heller ikke avgjort enda om man skal fastsette noe tall for dette. Som medlem av EU er Tyskland underlagt EU-lovgivning, inkludert det såkalte Habitatdirektivet, som gir rammer for bevaring av arter og natur. Et viktig punkt er begrepet «gunstig bevaringsstatus» (favourable conservation status, FCS), som skal tilsvare det som er nødvendig for at arter skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Men konkret hva dette tilsvarer er ikke nødvendigvis lett å bestemme. I Tyskland har forskere modellert hvor mange ulveflokker det kan være plass til, og ut fra mengden tilgjengelige leveområder med tilstrekkelig vilt, så har man vurdert det til å finnes rom for kanskje så mange som 400 flokker – et betydelig høyere antall enn i dag.

Ulvemøkk!
Vi følger grusveien videre på heia. Det er jevnlig ulvespor, men det er også mange tegn til villsvin, og på et tidspunkt løper to hjorter over heia bak oss. Heipiplerkene kommer med sine karakteristiske lyder, de er på trekk sørover. Tilbake i bussen kjører vi mot neste stopp, men i et lite kryss må vi stoppe. Det blir plutselig en opphisset stemning i bussen og jeg hører mange snakke om «møkk» på tysk. Og like ved bakhjulene på bussen ligger det nesten rykende fersk bæsj, mest sannsynlig etter ulv, som inneholder masse hår. Alle kommer seg ut av bussen og stiller seg i ring rundt funnet, og det fotograferes flittig. Noen av deltagerne forsker på ulv, og bæsjen lagres i plastbokser fylt med alkohol, til bruk for senere DNA-analyser. Slik kan man finne ut om det helt sikkert er ulv, og hvilken ulv som i så fall er «synderen». For i Tyskland har man også et relativt godt genetisk register over ulver, og man kan for eksempel sjekke om det kommer fra en av områdets ulver eller om det er et streifdyr.

Storfe forsvarer seg mot ulv
I utkanten av området går det flere storfe på beite, blant annet av typen Black Angus. Etter at ulven etablerte seg i området var det ofte ulv rundt beitet, men viagra vs eyaculacion precoz lite skjedde før to kalver klarte å unngå å bli samlet inn til fjøset og ble gående rundt på egen hånd en periode. Den ene av disse var skadet, og en dag ble den tatt av ulvene. I etterkant endret kyrne oppførselen, de ble oppmerksomme på ulven og inntok en slags forsvarsposisjon når den kom i nærheten. Etter dette var ikke ulven lenger interessert i dyrene, men fortsatte å jakte på de naturlige byttedyrene i området, hjort, rådyr, dåhjort og villsvin.

Vi forlot området med mange nye inntrykk. Det virker nesten merkelig at ulven klarer å leve i et slikt område, med så mange byer og tettsteder og veger på alle kanter. Men så lenge den har sine skjulesteder i fred og det er nok vilt å finne, vil det nok være ulv her i mange år framover også. Ulven er på vei opp og fram i Tyskland.

Dette kartet viser utbredelse av ulv i Tyskland medio 2016. Gjengitt med tillatelse fra den tyske miljøorganisasjonen NABU. Dette kartet viser utbredelse av ulv i Tyskland medio 2016. Gjengitt med tillatelse fra den tyske miljøorganisasjonen NABU.

Related posts


Comments


Comments are closed.