WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Hurra for naturmangfoldet!

Share this page
 

Den 22. mai feirer vi den internasjonale dagen for biologisk mangfold. Dagen ble innstiftet i 1993, og er til minne om at verdens land vedtok konvensjonen om biologisk mangfold. Biologisk mangfold, eller naturmangfold som vi gjerne også kaller det, omfatter ikke bare arter, men også variasjonen i økosystemer og genetisk variasjon.

Tekst og foto: Sverre Lundemo, rådgiver hos WWF-Norge

Hvor mange arter som finnes i

verden i dag er usikkert. Det er beskrevet om lag 1,2 millioner arter, inkludert nesten 400.000 ulike planter. Men anslagene for hvor mange som egentlig finnes varierer mye – kanskje er det nærmere 9 millioner arter? I tillegg er det foreløpig langt mindre kunnskap om mangfoldet av mikroorganismer, som potensielt kan ha en enorm variasjon og øke dette anslaget betydelig.

Hovedøya er det eneste stedet i Norge bakkekløver vokser. © Sverre Lundemo / WWF-NorgeHovedøya er det eneste stedet i Norge bakkekløver vokser. © Sverre Lundemo / WWF-Norge

Norsk naturmangfold
Du trenger ikke nødvendigvis reise langt for å oppleve sjeldne arter eller besøke områder med stort artsmangfold. VI har også våre egne «hotspots» her til lands. Eksempler på slike rike livsmiljøer er hule eiketrær, gamle edelløvtrær, kalklindeskog, ugjødsla slåtteenger og åpen grunnlendt kalkmark.

Åpen grunnlendt kalkmark høres kanskje ikke umiddelbart så spennende ut, men her finnes det en mengde arter. Denne naturtypen finnes rundt Oslofjorden, og dekker totalt et areal som på under 1 km2. Samtidig så finnes kanskje så mye som en sjettedel av alle Norges arter her, blant annet en stor mengde ulike planter.

Gressløk på Hovedøya. © Sverre Lundemo / WWF-NorgeGressløk på Hovedøya. © Sverre Lundemo / WWF-Norge


Øyene i Oslofjorden – kun en kort båttur unna
Den som bor i hovedstaden trenger ikke reise langt for å oppleve unikt naturmangfold. Med båt kommer man enkelt ut til både Lindøya, Nakkholmen, Gressholmen-Rambergøya og Hovedøya, som alle kan være verdt et besøk for den som vil oppleve litt av den blomsterprakten som finnes her.

De fleste som besøker Hovedøya skal

kanskje bade, sole seg og grille. Mange har nok også fått med seg litt av øyas kulturhistorie også, med ruiner og byggverk fra en mangehundreårig lang historie. Men visste du at mesteparten av øya er vernet som naturreservat, og at den lenge har

vært kjent for sitt rike planteliv?

Her kan du finne det eneste naturlige voksestedet for sjeldenheten bakkekløver (Trifolium montanum). Den er fylkesblomst for Oslo, og minner litt om en kraftig, høyreist hvitkløver. Bakkekløver er oppført som sårbar (VU) i norsk rødliste for arter. Hovedøya er en utpostlokalitet, arten er relativt vidt utbredt lenger sør i Europa.

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) finnes kun i de sørøstre delene av Norge, og er en såkalt prioritert art. Dette innebærer at den har sin egen handlingsplan, og at både planten og voksestedene skal ha ekstra beskyttelse. På Hovedøya blomstrer arten i relativt store mengder på tørrbakker og små bergrygger.

Dragehode er en prioritert art for Norge. © Sverre Lundemo / WWF-NorgeDragehode er en prioritert art for Norge. © Sverre Lundemo / WWF-Norge

Hvorfor er det så mange arter rundt Oslofjorden?
Noe av nøkkelen til det høye artsmangfoldet ligger i berggrunnen. Områdene rundt Oslofjorden har gode forekomster av kalkholdige bergarter. I tillegg tilkommer et gunstig klima, med milde vintre og varme somre. Det tynne jordsmonnet, som gjør det vanskeligere for trær å etablere seg, bidrar også til at lyselskende arter får bedre livsbetingelser.

Attraktive områder for både planter og mennesker
Naturtypen er ikke

bare et eldorado for tusener av arter, de er også ofte populære for mennesker. Bygging av hytter, boliger og brygger har ført til nedbygging av naturen i disse områdene. For mye tråkk og slitasje kan også være en utfordring. I tillegg er fremmede arter et problem. Dette er planter som har blitt introdusert av mennesker, og noen av dem sprer seg og utkonkurrerer den stedegne vegetasjonen. På flere øyer gjennomføres årlig fjerning av enkelte fremmede arter, slik som russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) og sibirbergknapp (Phedimus hybridus), begge oppført som «svært høy risiko» på den norske Svartelista.

Sibirbergknapp_Sverre-LundemoSibirbergknapp er oppført på

den norske svartelisten for uønskede arter. © Sverre Lundemo / WWF-Norge

Lær mer om norsk naturmangfold:

Besøk Botanisk

hage på Tøyen i Oslo – der kan du oppleve mange av plantene som finnes i Oslofeltet

Related posts


Comments


Comments are closed.