WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Havotrene – bartefine sjarmtroll

Share this page
 

Havoteren liker best å slappe av, flytende på ryggen i vannet. Men da jeg er på besøk, ofrer noen av dem siestaen til fordel for en aldri så liten slåsskamp! Er det spørsmålet om hvem som har den fineste barten som skal avgjøres, mon tro?

Tekst og foto: Tom Schandy

Havoteren forekommer langs hele vestkysten av USA, fra California til Alaska, og videre til Russland og Japan. Den trives best i kystnære farvann, der den dykker etter kråkeboller, muslinger og krepsdyr. © Tom Schandy Havoteren forekommer langs hele vestkysten av USA, fra California til Alaska, og videre til Russland og Japan. Den trives best i kystnære farvann, der den dykker etter kråkeboller, muslinger og krepsdyr. © Tom SchandyHavoteren forekommer langs hele vestkysten av USA, fra California til Alaska, og videre til Russland og Japan. Den trives best i kystnære farvann, der den dykker etter kråkeboller, muslinger og krepsdyr. © Tom Schandy

I en bukt på Stillehavskysten, bare et par timer sør for San Francisco, ligger en hel gjeng med havotere på ryggen med beina i været og bamselabbene på magen. Av og til steller de mustasjen; barten er deres varemerke. Kommer det en liten bølge, så duver de i takt med den – uten å fortrekke en mine. Uttrykket «å trå vannet» har fått en annen betydning etter at jeg har sett deres uanstrengte hvilemåte i vannet…

Det er for langt hold til at jeg får fotografert dem fra land, men til alt hell er det utleie av kajakker på den andre siden av bukta. Benjamin og jeg leier derfor en tomanns-kajakk, laster om bord kamerautstyr i vanntette poser og legger ut i bukta.

Late dager på ryggen for havoteren. © Tom SchandyLate dager på ryggen for havoteren. © Tom Schandy

Slagsmål
Etter bare noen minutters padletur er vi «face to face» med otrene. De likner en god del på våre egne otere, men disse er større, har kraftigere pels og ikke minst større bart. Det ser ut som om vi har kommet midt i den verste siesta-tiden, men plutselig oppdager vi to barte-karer i fullt slagsmål. De plasker og gyver løs på hverandre, og biter hverandre i halsen. Vi padler så raskt vi kan mot dem og prøver å legge kajakken på siden, slik at vi begge kan fotografere sjarmoppgjøret. Hvem har den fineste barten i bukta, mon tro?

To havotere lar siesta være siesta og tar et realt oppgjør ute i vannet. © Tom SchandyTo havotere lar siesta være siesta og tar et realt oppgjør ute i vannet. © Tom Schandy

Plutselig er de borte, under vann. Ergerlig, tenker vi. Men så kommer de opp igjen et annet sted. Havotrene reiser seg halvt opp i vannet og nærmest skyggebokser med armene. Kjeftene er åpne så de skinnende hvite tennene lyser opp som i den reneste tannpastareklamen.

Helt uventet kommer den ene oteren opp rett ved kajakken. Den henger seg på tauet i akterenden av kajakken. Vi padler avgårde, med oteren på slep. En havoter kan veie opptil 45 kg, så jeg vil helst ikke ende i en eskimorull. Etter litt vifting med padleåren slipper den heldigvis taket. Den dukker, men er snart tilbake ved kajakken. Nå henger den seg i sidetauet, bare 30 cm fra der jeg sitter. Jeg vifter den på ny bort med åren, men da henger den seg på tauet i akterenden. Padletur med havoter på slep er en ny erfaring for meg som naturfotograf …

Havoterne slåss; hvem har finest bart? © Tom SchandyHavoterne slåss; hvem har finest bart? © Tom Schandy

Havoteren bruker verktøy
Havoteren forekommer langs hele vestkysten av USA, fra California til Alaska, og videre til Russland og Japan. Den trives best i kystnære farvann, der den dykker etter kråkeboller, muslinger og krepsdyr. Dreier det seg om en musling eller et annet bytte med hardt skall, legger den seg på ryggen og plasserer en stein på brystet og bruker den som en ambolt for å åpne den harde fangsten. Oteren tar med seg steinen fra bunnen og plasserer den i en hudfold i armhulen, mens fangsten holdes i forlabbene. Havoteren er faktisk det eneste pattedyret utenom primatene som bruker redskap!

Havoteren har ikke spekk slik som andre sjødyr, men tykk pels for å holde seg varm. © Tom Schandy Havoteren har ikke spekk slik som andre sjødyr, men tykk pels for å holde

seg varm.
© Tom Schandy

Truet bestand
Havoteren er et kult dyr med en fantastisk pels, som nesten har blitt dens bane. På begynnelsen av 1700-tallet talte bestanden mellom 150 000 og 300 000 dyr. Da russiske oppdagere kom til Alaska i 1741 startet 150 år med hensynsløs jakt for å få tak i havoterens dyrebare pels. Pelsjegerne kunne få opptil 1000 dollar for en pels på begynnelsen av 1900-tallet, så dette var en lukrativ geskjeft.

Da den kommersielle pelsdyrhandelen opphørte i 1911, var bestanden redusert til 1000- 2000 dyr, fordelt på 11 små forekomster i Russland og USA. En av disse bestandene var i California hvor bestanden i 1930 bare talte et sted mellom 50 og 100 dyr. Takket være fredningstiltak har bestanden vokst gradvis. I dag teller California-bestanden ca. 3000 dyr, mens den totale verdensbestanden er anslått til rundt 100 000 dyr.

Et av de beste stedene for å se havoteren i aksjon er i Monterey Bay mellom San Francisco og Los Angeles, et steinkast fra den berømte Highway 1. Kjører du noen gang denne veien, så ta en titt etter dyr med flotte mustasjer! Jeg garanterer deg en fornøyelig opplevelse!

Havoteren kan smile, ingen har finere bart enn den. © Tom SchandyHavoteren kan smile, ingen har finere bart enn den. © Tom Schandy

Fakta om havotere:

  • Veier mellom 14 og 45 kg, 1,2 til 1,5 meter lang.
  • Har ikke spekk slik som andre sjødyr, men tykk pels for å holde seg varm.
  • Kan lukke øyne og ører under dykking.
  • Kan dykke og holde pusten opptil fem minutter, men vanligvis varer et dykk mellom ett og fire minutter.
  • Ligger ofte sammen i store grupper, gjerne i områder med mye tang og tare.
  • Hannene kan ha flere partnere.
  • Paringen skjer i vannet.
  • Får vanligvis kun én unge. Ungen har tykk pels, som gjør at den flyter som en kork.
  • Ungen er vanligvis avhengig av mora i over et halvt år.

Om bloggeren: Tom Schandy er en av Norges mest profilerte naturfotografer. Han har gitt ut over 20 bøker om natur og friluftsliv. Han har blant annet vunnet førstepris i verdens største naturfotokonkurranse, BBC Wildlife Photographer of the Year, samt sittet i juryen i den samme konkurransen. I tillegg er han redaktør for det største naturfotomagasinet i Norden, Natur&Foto. Les mer om Tom Schandy her.

Related posts


Comments


Comments are closed.