WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Redd laven med kunnskap og vern

Share this page
 

Kjære Erna Solberg, Siv Jensen og Tine Sundtoft. Jeg trenger deres hjelp til en sak. Nylig måtte jeg og WWF gå til det drastiske skritt å anmelde en hogst til politiet.

Av: Trude Myhre, skogbiolog hos WWF-Norge
(Denne artikkelen var publisert hos Harvest.as  5. mars 2015).

Hogstselskapet Nortømmer hadde hogd sjelden skog med utrydningstruet båndlav i Krødsherad kommune i Buskerud. Hogsten oppdaget jeg på tur med NRK da vi skulle filme den svært sjeldne laven båndlav til dokumentarserien «Uberørt». Laven vokser kun på grantrær i et lite sumpskogsområde som heter Storebølingen ved Norefjell, men da vi kom fram var skogen laven vokser i hugget ned. Denne laven er så sjelden at den er oppført som kritisk truet på den norske rødlista over utrydningstruede arter. Båndlav finnes kun i dette ene området i hele landet; dette er faktisk eneste forekomst nord for Alpene, og i resten av Europa er den utrydningstruet. Hogsten bryter med både skogloven og naturmangfoldloven og WWF mener Nortømmer må straffes for forholdet. Men det er ingenting jeg ønsker mer enn at slike ødeleggende hogster ikke skjer igjen. Og det er her jeg trenger deres hjelp, Erna, Siv og Tine!

båndlav-i-sumpskog-2010-Foto-Einar-Timdal-NHM-nyBåndlav vokser kun på grantrær i et lite sumpskogsområde som heter Storebølingen ved Norefjell, her avbildet før hogsten. Dette er eneste forekomst nord for Alpene, viagra naturel plante intérieur og i resten av Europa er den utrydningstruet. © Einar Timdal / NHM

Det haster for gammelskogen!
Det er kanskje ikke så mange som vet at dere og resten av regjeringen møtes til uka, eller kanskje dere starter allerede søndag kveld (8.mars), for å diskutere hvor mye

penger som skal brukes på blant annet skogvern og kunnskap om naturen neste år. Det er sikkert ikke mange som heller vet at mens vi venter på at granåkrene som ble plantet etter krigen skal bli gamle nok til å bli til fornybare

produkter vi trenger, hogges de siste restene av den unike norske gammelskogen med sjeldne arter ned. For selv om mange sier at det hogges mindre enn det skogen vokser – hjelper det lite fordi tilveksten skjer i den unge granskogen, mens hogstene skjer i de siste restene av norsk gammelskog. Derfor haster det med å øke det norske skogvernet, før det er for sent!

Det jeg derimot tror at mange har fått med seg, er at Stortinget har bevilget en del penger til et kunnskapsløft for natur i år. Hurra for det! På samme måte som ambulansesjåføren er avhengig av nøyaktig adresse for å redde pasienten, er også utbyggeren og skogshoggeren avhengig av å vite hvor de utrydningstruede artene befinner seg for å kunne ta hensyn til dem. Derfor trengs et økologisk grunnkart over Norge. Uten kunnskap er det vanskelig både for utbyggere, hogstselskap og myndigheter å ta hensyn til utrydningstruede arter. De oppdages ofte ikke før gravemaskinen eller hogstmaskinen er godt i gang.

Derfor ropte miljøorganisasjonene HURRA! for de første 25 millionene dere satte av til et kunnskapsløft for naturen i år. Selv om det bare er en liten del av den anbefalte oppstarten, er det et tydelig startskudd for en satsing videre. I tillegg til å sette Norge i langt bedre stand til å ta vare på naturen, vil kartet over verdifull natur bidra til å redusere konflikter og forsinkelser i utbyggingssaker. Dette ser også utbyggerne store fordeler av. På samme måte som industrien og skognæringen har gått sammen med miljø- og friluftslivorganisasjonene om felles krav til økt skogvernbudsjett, gikk derfor gikk tre store NHO-foreninger i fjor sammen med mine gode kollegaer i SABIMA om å be Klima- og miljøminister Tine Sundtoft om et kunnskapsløft for naturen. Både økte midler til skogvern og kartlegging av natur er derfor budsjettposter det er bred enighet om, og som vil bidra til å dempe store konflikter om naturvern i Norge.

Over halvparten av de utrydningstruede artene lever i skogen. Båndlav er så sjelden at den er oppført som kritisk truet på den norske rødlista over utrydningstruede arter. Over halvparten av de utrydningstruede artene lever i skogen. Båndlav er så sjelden at den er oppført som kritisk truet på den norske rødlista over utrydningstruede arter. © Trond Berg


Tiårets styggeste hogst

Med bedre kart over utrydningstruet natur og arter, samt penger til å få vernet de siste unike norske gammelskogene, kunne vi ha unngått den fæle båndlavhogsten i Krødsherad. Som jeg sa til NRK, dette må være tiårets styggeste hogst. For det første ville Nortømmer ha blitt klar over naturverdiene om de var lettere tilgjengelig i et samlet og jevnlig oppdatert kart, enn dagens 4-5 ulike databaser med stort etterslep på oppdatering. Og hadde skogvernbudsjettet vært like høyt som Høyre lovet før valget, ville kanskje skogen med båndlaven allerede vært i prosess for å bli naturreservat og dermed ville det heller ikke vært aktuelt å hogge der.

Selv om restene av båndlaven nå er sikret, fordi skogeierne frivillig går med på å verne den skogen der det står igjen noen trær med laven på (og jeg håper virkelig at den overlever!), er det mange andre sjeldne arter som står i akutt fare og trenger beskyttelse før det er for sent. Over halvparten av de utrydningstruede artene lever i skogen. I det siste er flere nye arter for Norge og nye arter for vitenskapen oppdaget. Biologen Bjørn Norden oppdaget i fjor en verdensnyhet av en veldig kresen sopp (Chlorostroma vestlandicum) som kun vokser på den rødlista almekullsoppen, som igjen kun lever kun på rødlista almetrær. Professor Jostein Lorås i Nordland har funnet en ny sopp for verden (Entoloma homvassdalenensese) og utrykker til NRK bekymring for mangel på kartlegging i skogene og er redd de blir hogd før de er ordentlig undersøkt. Biologene Øyvind Gammelmo og Siw Elin Eidissen har oppdaget bredhodet kamelhalsflue for første gang i Norge, i det statseide skogområdet Danielsåsen som nå ligger på bordet til Tine Sundtoft til vurdering for vern. Foreløpig har mange av nykomlingene kun latinske navn, men jammen håper jeg oppdagerne er enig med meg i at de burde få navn etter dere, Erna Solberg, Siv Jensen og Tine Sundtoft, om kart og skogvern kommer på plass i budsjettet!

WWFs Trude Myhre i Storbølingen © Reidar Haugan WWFs Trude Myhre i Storbølingen © Reidar Haugan / NHM

Om bloggeren:
Trude Myhre, fagrådgiver skogvern, ansatt i WWF siden februar 2012. Master i skogøkologi fra Naturhistorisk museum, UiO (2011) med forskning på supersjeldne lav i

gammel norsk regnskog. Spesialfeltet er norsk skogvern, som hun tidligere har jobbet med i Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og SABIMA. Ansvar for WWFs faglige skogvernsatsning og WWFs arbeid på skog og klima, samt politisk oppfølging og kommunikasjonsarbeid.

Related posts


Comments


Comments are closed.