WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

På sporet av ulven i Østmarka

Share this page
 

Ulvene i Østmarka bor tett på folk. Allikevel er det svært få som har sett dem. Derfor føler jeg meg heldig som får være med å se sporene etter Østmarka-ulvene.

Av: Sverre Lundemo

Jeg har ikke bodd veldig lenge i Oslo, så det er fremdeles mye av byen og omegn jeg ikke kjenner spesielt godt. Men så lenge jeg har bodd her, har jeg faktisk hatt ulver som naboer! Eller i hvert fall nesten som naboer. For det bor ulver i Østmarka, og det har det gjort sammenhengende i et par år nå.


Om filmen: Her er en av Østmarka-ulvene fanget opp av et viltkamera. Takk til Berit Lind i Foreningen Våre Rovdyr, for at vi får låne filmen! © Berit Lind/Foreningen Våre Rovdyr

Fenris og Frøya
Ulvenaboene mine i Østmarka slo seg sannsynligvis ned der i løpet av høsten 2012. Alfahannen kom vandrende fra Bohuslän og alfatispa ble født rett nord for Stockholm. Da ulveparets nærvær ble avslørt av DNA og viltkameraer, ble det arrangert navnekonkurranse. Flere enn 11.000 mennesker var med å stemme fram at ulveparet skulle hete Fenris og Frøya.

Fenris og Frøyas tilstedeværelse i Østmarka er bevis på at ulver kan leve tett på mennesker. Men ulver er sky skapninger, så det er få som har sett dem – selv om svært mange har prøvd. Jeg har besøkt områdene i Østmarka flere ganger tidligere, men aldri sett noe spor etter ulv. Viltkameraene har derimot fanget opp ulvene i Østmarka mange ganger. Våren 2013 ble tispa i Østmarka-paret filmet av et viltkamera, og bildene viste at det var valper på vei. Ulveparet i Østmarka fikk plutselig massiv oppmerksomhet – før det ble veldig stille rundt dem. Men samme høst fanget viltkameraer ulvevalper i Østmarka. Ulveparet var nå blitt en liten ulveflokk.

Populære ulvespor
Det er søndag og den første dagen i februar. Et lett snødryss faller fra en grå himmel. En gruppe forhåpningsfulle mennesker har møtt opp på Bysetermåsan, sør i Østmarka, for å delta på ulvesporing i regi av Foreningen Våre Rovdyr (FVR). Målet er Børtervanna, der det har blitt påvist spor i løpet av de foregående dagene. Sporingsturene FVR arrangerer i Østmarka fylles opp så fort de annonseres. Vi er mange som vil ha et glimt av – eller iallfall se spor etter – Fenris og Frøya.

Ellers når jeg går i marka tenker jeg sjelden eller aldri på om det kan være ulv i nærheten. Ulven er nok der et sted, men sjansen for å komme over den virker så forsvinnende liten. Selv om det er tusenvis av mennesker som bruker marka mer eller mindre regelmessig, er det relativt få ulveobservasjoner som rapporteres.

Sporingsturene FVR arrangerer i Østmarka fylles opp så fort de annonseres. Vi er mange som vil ha et glimt av – eller iallfall se spor etter – Fenris og Frøya. © WWF-Norge / Sverre LundemoSporingsturene FVR arrangerer i Østmarka fylles opp så fort de annonseres. Vi er mange som vil ha et glimt av – eller iallfall se

spor etter – Fenris og Frøya. © WWF-Norge / Sverre Lundemo

Ulven har vært her
Skal du se ulven, må du virkelig gå inn for det. Det kan lønne seg å alliere seg med noen som vet hvordan man kan komme litt nærmere dette mystiske dyret – en skapning som virker både fremmed og kjent på en gang. For det er mye i ulven som vi kan kjenne oss igjen i. I motsetning til de fleste andre rovdyr i Norge, er den et flokkdyr. Ulven vet å benytte seg av mulighetene et fellesskap gir for å klare seg i livet.

Til sammen er vi 18 personer som går på ski langs veien; først sørover mot Raudsjøen, så svinger det mer østover og nordover. Ved Tangetjernet går vi ut på isen og videre utover på vannet. Like ved et parti med overvann er det noen som får øye på spor. Sporene er ikke så tydelige, men det kan være verdt å sjekke dem likevel. Opp i skogen bærer det. På skrittlengden og størrelsen blir det snart klart at dette må være ulv. Sporene er kanskje en eller to dager gamle, og det er ikke mulig å finne et tydelig avtrykk som viser tærne. Men det er i hvert fall spor etter ulv! Det i seg selv, er mer enn verdt turen.

Geir Skillebæk, som er guide med lang erfaring i ulvesporing, viser ulvespor i snøen. © WWF-Norge / Sverre LundemoGeir Skillebæk, som er guide med lang erfaring i ulvesporing, viser ulvespor i snøen. © WWF-Norge / Sverre Lundemo

Tre ulver i Østmarka
Geir Skillebæk, som er guide med lang erfaring i ulvesporing, viser hvordan man kan bruke en skistav for å beregne skrittlengden. Ulven har gjerne en større skrittlengde enn en hund; typisk 1,3-1,5 meter når den holder et jevnt tempo. I tillegg beveger ulven seg oftest veldig målbevisst i terrenget, og flere dyr kan følge hverandre ved å bruke samme spor. Slik kan det se ut som bare ett dyr har gått der, mens det i virkeligheten er flere. Dette ser vi også her. Først ser vi to separate sporrekker, som snart går sammen – før de etter noen hundre meter skiller litt lag igjen. Det er i hvert fall to dyr som har gått her. Kanskje er det de to ungdyra, avkommet etter Fenris og Frøya, vi har funnet sporene etter? Eller kanskje alle tre har gått sammen, eller at den tredje av dem har brukt en annen trase på vei i samme retning. De holder ofte sammen, de tre ulvene i Østmarka.

For nå er det tre ulver som holder til i Østmarka. Frøya har ikke blitt sett siden våren 2014, og er trolig omkommet. Ulveforskerne tror hun kan være skutt, men ingen vet noe sikkert. Nå er det Fenris med to av valpene fra 2013 som holder til i Østmarka.

På bildet er ulvesporene markert med blått. Det som er markert med rødt, er revespor. © WWF-Norge / Sverre LundemoPå bildet er ulvesporene markert med blått. Det som er markert med rødt, er revespor. © WWF-Norge / Sverre Lundemo

Litt urban
Hva får ulven til å slå seg ned så nær byen? Har den blitt urban? Mye tyder på at ulv ikke krever store områder med villmark langt fra folk. Rett før jul publiserte Science en artikkel fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) med flere, som viser at det i Europa lever minst 11.000 ulver og at ulv godt kan dele leveområder med oss mennesker. I et gjennomsnittlig leveområde for ulv, bor det 37 mennesker per km2. Ikke veldig urbant kanskje, men ulven trives tettere på mennesker enn for eksempel jerven, som er det minst urbane av rovdyra våre. Med unntak av Storbritannia og Irland, er ulven etablert i – eller forekommer på streif i – alle europeiske land. Norge er det landet i Europa med færrest mennesker i forhold til areal. Allikevel har vi en av de minste bestandene av ulv.

Elgkadaver
Inne i Støttumfjorden skal det ligge et kadaver etter en elgkalv, som ble tatt av ulvene tidlig i januar. Etter en stund finner vi stedet. Det er få spor igjen etter dramaet som utspilte seg her for noen uker siden, kun snødekte rester av vominnholdet. I tillegg til ulvene, har nok åtseleterne gjort et innhogg. Kanskje har både rødrev, kråkefugler og flaggspett besøkt stedet. Vi finner ingen flere fotspor etter ulvene. Men kanskje er de fremdeles i nærheten, på vei over et islagt vann eller gjennom en tett skog.

Det gir en litt underlig følelse å se sporet etter ulvene. Så alminnelig, så naturlig det ser ut; det er ikke noe mystisk eller rart med dette. Ulvesporene fortsetter innover i skogen, sammen med spor etter elg og rødrev. Skogens dyr setter merke etter seg og preger landskapet. Jeg har sett ulvespor før, men ikke i Norge. Nå har jeg sett spor etter ett av Norges mest truede pattedyr.

Her har ulven satt sine spor. © WWF-Norge / Sverre LundemoHer har ulven satt sine spor. © WWF-Norge / Sverre Lundemo

Har ulven sett meg?
Det kan godt være at jeg på mine turer i marka har befunnet meg i nærheten av ulven, uten å ha visst om det. I så fall har ulven visst det. Den ville ha kjent lukta av meg, lenge før jeg kunne ha fått øye på den – for så å velge en annen vei. Men nå vet jeg virkelig at den er her. Det er veldig spennende å finne et spor etter dyr i naturen, og få et innblikk i hva dyret har gjort og hvor det har vært på vei.

Jeg føler at jeg har fått litt mer innsikt i en verden som har vært delvis skjult for meg og fått ta del i noe unikt. Ulven er ny i området, på samme måte som meg. Men den har funnet seg godt til rette, og kjenner hver krok og krik av leveområdet sitt. Det vil ta lang tid før jeg kjenner mine omgivelser like godt.

Om bloggeren Sverre Lundemo


Related posts


Comments


Comments are closed.