WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Pembas flygende hunder

Share this page
 

Når mørket senker seg og månen stiger opp, starter Pembas flygende hunder sine nattlige frukt-raider. Det er nesten som om flygeøglene fra dinosaurenes tid har våknet til liv igjen.

Tekst og foto: Tom Schandy

Den ser ut som en levning fra dinosaurenes tid – og som dinosaurene holdt også Pemba-flygehundene på å gå dukken. Heldigvis ble de reddet, og de er nå i kraftig vekst.Den ser ut som en levning fra dinosaurenes tid – og som dinosaurene holdt også Pemba-flygehundene på å gå dukken. Heldigvis ble de reddet, og de er nå i kraftig vekst. © Tom Schandy

Det er ganske absurd det hele. Jeg kunne ha kost meg på et av Zanzibars mange fasjonable strandhoteller, men i stedet har jeg flydd til naboøya Pemba. Den er nesten like stor, men har langt færre turister. Jeg hadde bestilt rom på en liten lodge, og det var avtalt henting på den lille flyplassen utenfor «hovedstaden» Chake Chake. Men ingen kom, dermed ble det et kjærkomment oppdrag for den ene taxisjåføren på flyplassen. Vi fant «hotellet» bak noen plankegjerder. Jeg var ikke ventet, så verten hadde ikke noe å by på. Men han tok en rask tur ned på markedet og fikk skaffet i havn en fisk, som ble stekt og lagt på bordet.

Verten, som kaller seg Prince, skaffet også en komfortabel firehjulstrekker til min disposisjon. Pemba har fantastiske dykkemuligheter, men jeg var ikke kommet for å svømme med skater. Jeg var kommet for å fotografere øyas unike flygende hunder. Jeg spurte Prince om han visste hvor de flygende hundene hadde tilhold. Selvfølgelig gjorde han det! Pemba-flygehunden finnes ingen andre steder i verden enn på Pemba. En riktig verdensattraksjon, med andre ord.

Store mengder Pemba-flygehunder henger opp-ned i sine faste hviletrær.Store mengder Pemba-flygehunder henger opp-ned i sine faste hviletrær. © Tom Schandy

Tilbake fra utryddelsens rand
På begynnelsen av 1990-tallet var Pteropus voeltzkowi på utryddelsens rand, med kun noen få hundre eksemplarer igjen på Pemba. Hele 95 prosent av skogen som disse merkelige skapningene hadde tilhold i om dagen, var hogd ned. I tillegg jaktet lokalbefolkningen på flaggermusene og spiste dem. Men nå har spisevanene endret seg, og vernekampanjene har hatt effekt. I dag, bare 20 år senere, er det over 22.000 Pemba-flygehunder på øya. En naturvernsuksess! Lokalbefolkningen har slått ring rundt de unike flaggermusene og til og med dannet «Pemba flying fox clubs».

Anslagsvis 4.000-5.000 flygehunder har tilhold i den lille Kidike-skogen. Der møter jeg den 16 år gamle gutten Muhammed som skal guide meg inn i flygehundenes rike. Det er en stund til det blir mørkt, så de henger opp-ned i trærne på beste flaggermusvis. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd det var vissent løv som hang der. I kikkerten ser jeg dem tydelig – de er rødaktige med typisk hundeansikt. De store vingene deres er foldet rundt kroppen, og det ser ut til at de tar livet virkelig med ro der de henger. Av og til er det en som strekker på de lange vingene.

Godt med en strekk etter mange timer hengende på hodet.Godt med en strekk etter mange timer hengende på hodet. © Tom Schandy

Men det er først når en av dem velger å flytte til et nytt hvilested, at jeg får se deres imponerende flygekunst. For et syn! Dette er en av jordas største flaggermusarter, med vingespenn på opptil halvannen meter. Vingene består av hud som er spent mellom kroppen og over- og underarmen, med ekstra lange fingre som spenner ut vingene. De ser nesten ut som flygeøgler fra dinosaurenes tid, selv om flygeøglene var reptiler og ikke pattedyr. Dessuten hadde flygeøglene enda større vingespenn, opptil 12 meter, på størrelse med et småfly.

Jurassic Park våkner
Når det går mot kveld, begynner flere og flere flaggermus å røre på seg. Månen kommer opp, og klokka sju er det stor aktivitet mellom trekronene. Nå føler jeg meg virkelig hensatt til flygeøglenes tid – en ganske så bisarr opplevelse. Det er som om Jurassic Park våkner til liv. Når den store flaggermusa kommer rett imot meg, som en svart silhuett i det svinnende lyset, får jeg en litt ubehagelig vampyr-følelse. Heldigvis spiser den bare frukt. For flygehundene er det nemlig kun frukt som gjelder. Derfor trenger de heller ikke ekkolokalisering, slik de insektspisende flaggermusene er kjent for.

Du får litt vampyrfølelse når den flygende hunden kommer rett i mot deg, som en svart silhuett i det siste kveldslyset. Heldigvis spiser den bare frukt.Du får litt vampyrfølelse når den flygende hunden kommer rett i mot deg, som en svart silhuett i det siste kveldslyset. Heldigvis spiser den bare frukt. © Tom Schandy

Etter litt vingegymnastikk i nærområdet drar flaggermusene avgårde på sine faste fruktraid. Først ved daggry neste morgen kommer de tilbake. Det er stupmørkt da jeg vender tilbake til bilen hvor Prince venter. Han ivrer etter å komme seg hjem til lodgen og lage middag til meg. Hadde det vært for ti år siden hadde jeg kanskje få stekt flaggermus til middag, men denne kvelden blir det nok en gang grillet fisk på tallerkenen.

Pemba-flygehunden:

  • Pemba-flygehunden finnes bare på øya Pemba utenfor kysten av Tanzania. Den ble første gang beskrevet for vitenskapen i 1909.
  • Pemba ligger omtrent 50 kilometer nordøst for Zanzibar og omtrent like langt fra Tanzanias fastland, og bare noen få mil fra Kenyas sørøstre kyst.
  • Den veier rundt en halv kilo og har et vingespenn på opptil 1,5 meter.
  • Pemba-flygehunden tilhører fruktflaggermusene. Det er 167 arter i denne gruppen. Fruktflaggermusene finnes fra Afrika til Sørøst-Asia og Australia, samt på mange øyer i Indiahavet og Stillehavet.
  • Fruktflaggermus er økologisk og økonomisk viktige, spesielt på øyer i havet, fordi de sørger for frøspredning.

JURASSIC PARK: Månen har kommet opp, og skogen fylles av flygende hunder.JURASSIC PARK: Månen har kommet opp, og skogen fylles av flygende hunder. © Tom Schandy

Related posts


Comments


Comments are closed.