WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Kongenes barnehage

Share this page
 

På Sør-Georgia står kongenes barn som tente lys. Her finnes en av verdens største barnehager for pingvinprinser og prinsesser.

Tekst og foto: Tom Schandy

Det er tidlig morgen i St. Andrews Bay. Det er helt vindstille, og dagens første solstråler skinner på mektige isbreer og høye, spisse fjell. Vi befinner oss om bord på et skip som har fraktet oss fra Falklandsøyene til øya Sør-Georgia i Antarktis.

Vi har så vidt gnidd søvnen ut av øynene, før vi sitter i gummibåtene mot land. Synet som møter oss er overveldende. Den tre kilometer lange stranda og de nærliggende åssidene myldrer av kongepingviner.

Kongepingviner og fjell speiler seg i Salisbry Plain.   © Tom SchandyKongepingviner og fjell speiler seg i Salisbry Plain. © Tom Schandy

Det går en strøm av pingviner til og fra kolonien. Noen skal ut å fiske, andre surfer på bølgene inn mot land. Noen pingviner må krysse smeltevannselver med vann til livet for å komme fram. Andre lar fisk være fisk, og tar seg i stedet et kongelig bad i en ferskvannsdam. De brystsvømmer, ryggsvømmer, ruller rundt, plasker og spruter og ser ut til å ha en trivelig morgenstund. Andre pingviner står rett opp og ned. De er ikke kongelige vaktposter, men konger i draktskifte – fjærdrakten må fornyes. Det tar sin tid, og i denne perioden må de være i ro.

Det er oktober og tidlig vår i Antarktis. Kolonien mangler fortsatt en del voksne pingviner for å være fulltallig. Mange av de kongelige barna i barnehagen må derfor klare seg alene, men kanskje er det en onkel og tante i nærheten som psykisk støtte.

Her er en kongepingvinmor på tur med ungen sin. © Tom SchandyHer er en kongepingvinmor på tur med ungen sin. © Tom Schandy

Pingvinenes «Ludvig»
Kongepingvinungene er pingvinverdens svar på Kjell Aukrusts «Ludvig». De står i tette flokker, småtykke og med brune «fuskepelser». Når en voksen kommer forbi, henger en av ungene seg på. Det er ikke så nøye om det ikke er den rette faren eller mora. De følger etter, med sin karakteristiske plystring, i håp om å få kongelig fiskesuppe. Noen treffer sin riktige mor, og putter hele kjeften i moras munn for å få oppgulpet og ferdigfordøyd middag.

Kongepingvinunge tigger mat fra sin mor.  © Tom SchandyKongepingvinunge tigger mat fra sin mor. © Tom Schandy

Kongepingvinkolonien i St. Andrews Bay ble først beskrevet av tyske polarforskere i 1882-1883. I 1925 ble det rapportert om beskjedne 1100 pingviner i denne bukta. Siden den gang har antallet skutt i været, og i 2002 ble det registrert hele 150.000 par. Man tror at økningen skyldes at hvalfangerne har tømt havet for hval. De store bardehvalene tok nemlig godt for seg av ressursene, og dermed har det blitt mer mat til pingvinene. St. Andrews Bay er Sør-Georgias største kongepingvinkoloni, ja kanskje den største enkeltkolonien i verden. Totalt på øya hekker anslagsvis 400.000 par kongepingviner. Bare Crozetøyene i Det indiske hav har flere; der hekker én million par.

Pingvinene svømmer på rygg og bryst, ruller rundt, plasker og spruter og ser ut til å storkose seg i vannet.  © Tom Schandy Pingvinene svømmer på rygg og bryst, ruller rundt, plasker og spruter og ser ut til å storkose seg i vannet.
© Tom Schandy

Krevende hekking
Kongepingvinen har en lang og krevende hekking. Det tar 12-14 måneder å gjennomføre hekkingen, så den klarer bare å få fram to unger i løpet av tre år. Den kan legge egg i november-desember, eller i februar-mars. Det medfører at kolonien til enhver tid omfatter både voksne fugler, egg og unger i ulike alderstrinn.

Egg som legges i november-desember, resulterer i unger som i juni er kommet opp i 80 prosent av de voksne fuglenes vekt. Den følgende vinteren, det vil si sommer her i nord, blir de bare matet en gang imellom. Ungene kan greie seg uten mat i to måneder, men de sterkeste kan greie seg uten mat opp imot fem måneder. Mattilgangen vinterstid er nemlig ikke så god som på sommeren, så de voksne fuglene er ofte avgårde i ukesvis. I løpet av denne tiden mister ungen nærmere halvparten av kroppsvekten. Om våren, i september-oktober, øker mattilgangen igjen og foreldrene begynner å mate ungene oftere. I november-desember klarer ungene seg på egenhånd.

En enslig voksen kongepingvin står midt i flokken av unger. © Tom SchandyEn enslig voksen kongepingvin står midt i flokken av unger. © Tom Schandy

Tente lys
Hele dagen vasser vi i kongepingviner. Like før solnedgang henger sola rett over fjellene bak kolonien. I motlyset ser jeg tusener på tusener av kongepingvinunger som sitter som tente lys oppover i åssiden, som i et amfiteater og minner litt om tente lightere under en rockekonsert. Like etter forsvinner sola, lysene slukner, og vi må tilbake til skipet som ligger ankret opp ute i bukta. Neste dag blir ikke like lystig – da venter storm, snødrev og white-out.

Kongepingvinunger i Andrews Bay i motlys om kvelden © Tom SchandyKongepingvinunger i Andrews Bay i motlys om kvelden © Tom Schandy

Om bloggeren: Tom Schandy er en av Norges mest profilerte naturfotografer. Han har gitt ut over 20 bøker om natur og friluftsliv. Han har blant annet vunnet førstepris i verdens største naturfotokonkurranse, BBC Wildlife Photographer of the Year, samt sittet i juryen i den samme konkurransen. I tillegg er han redaktør for det største naturfotomagasinet i Norden, Natur&Foto.

Related posts


Comments


Comments are closed.