WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Den siste stille jula

Share this page
 

I jula har jeg lyttet til stillheten i fjellet. Jeg har gått på ski og hørt snøen knitre og vinden ule. Var dette siste gang julefreden senket seg over våre hvite vidder?

Mange steder i fjellet var jula 2014 kanskje den siste stille jula, for i 2015 skal Stortinget vedta at folk skal kunne kjøre rundt på snøskuter i fjellet for moro skyld. Regjeringen har lagt fram et forslag om endring av lov om motorferdsel i utmark, som vil tillate fornøyelseskjøring med snøskuter. Lovendringen er et fundamentalt brudd med norsk frilufttradisjon, og vil ha negative konsekvenser for både naturen og folkehelsen i landet.

DSC_0180Det er ennå lett å finne stillheten i norsk natur.

Fornøyelseskjøring
Skal Stortinget virkelig vedta at folk skal få kjøre snøskuter rundt i naturen for moro skyld? I følge dagens lov om motorferdsel i utmark er svaret nei. Et hovedformål med loven er nettopp å forby kjøring for moro skyld. Men denne loven vil regjeringen endre, og det er en lovendringen fra de blå-blå det er all grunn til å advare sterkt imot. Blir motorferdsel i utmark for fornøyelsens skyld tillatt vil det drastisk endre opplevelsen av norsk natur. Forbudet mot motorferdsel i naturen for moro skyld står dypt plantet i norsk friluftstradisjon.

Gro Harlem Brundtlands lov
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag ble lagt fram av miljøvernminister Gro Harlem Brundtland i 1977, og vedtatt av Stortinget samme året. Det var en bred enighet om behovet for loven. Den motoriserte kjøringen i utmark var voksende, «og det som kan benevnes som nyttekjøring representerer bare en liten del av denne økning», som Stortingets Kommunal- og miljøvernkomité uttrykte det i innstillingen. Innstillingen slår fast at motorferdsel i utmark skal begrenses til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi. Ingen av de politiske partiene på Stortinget tok til orde for ren fornøyelseskjøring med skuter eller annen motorisert kjøretøy i utmark.

IMG_3967Fri som fulgen på ski på fjellet!

Verdivalget
Gjennomgående er det to hensyn som begrunner lov om motorferdsel i utmark. Det er hensynet til naturen og hensynet friluftslivet. Formålsparagrafen i motorferdselsloven slik den ble vedtatt i 1977 sier da også at formålet er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. I spesialmotivene til loven skriver miljøvernminister Brundtland at uttrykket «naturmiljø» må tas i videste betydning. Det omfatter ikke bare naturlandskapet med mark, planteliv og dyreliv, men også andre miljøverdier som ren luft, rent vann og landskap og stillhet og ro. Loven tar også sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelse, jfr. formuleringen om «fremme trivselen».

Ved lov om motorferdsel i utmark gjorde Stortinget et verdivalg, og lovfestet hvilken bruk av norske utmarks- og fjellområder som skulle tillates. Den tydeligste grensedragningen som ble gjort var motstanden mot motorferdsel for moro skyld i naturen. Eller som daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland sa i debatten: «Det er store og umistelige verdier vi har å verne om for vår generasjon og framtidige generasjoner. Uten reguleringer vil ferdsel med motorkjøretøyer og luftfartøy i stigende grad kunne føre til skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. (…) Selv om motorferdselen fører med seg skadevirkninger av ulik slag, tjener ferdselen også i mange tilfeller utvilsomme nytteformål (…) Det er ikke slike nytte- og næringsformål loven i første rekke tar sikte på å regulere.»

Friluftslivet: Henrik Ibsen og Fridtjof Nansen

HenrykIbsenHenrik Ibsen skrev om friluftslivet.Det er hensynet til det enkle friluftslivet som veier tyngst i dagens motorferdsellov. Hensynet til den norske frilufttradisjonen står tungt både på høyre- og venstresiden i norsk politikk. Opprinnelsen til ordet friluftsliv er trolig Henrik Ibsen, som i diktet «På Vidderne» brukte det første gang i 1863, da han skrev:

«I den øde sæterstue
al min rige fangst jeg sanker;
der er krak og der er grue,
friluftsliv for mine tanker.» 

Fridtjof Nansen var med å fylle friluftsbegrepet med innhold og gjøre begrepet kjent, blant annet med foredraget «Friluftsliv» som han holdt for Den Norske Turistforenings møte for skoleungdommer i Oslo i 1921. I foredraget sider Nansen: «… dette at komme bort fra de mange, bort fra det evindelige jaget, den forvirrende larm, hvori vort liv saa alt for meget føres – komme ut i naturen, ut i det store rum. Det staar for meg som den største side ved friluftslivet.» For Nansen holdt det ikke å klumpe seg sammen i hytter og gå i flokk, friluftslivet var noe kvalitativt som tilførte mennesket varig glede og oppfriskning. Denne kvaliteten finnes hos Nansen bare i det enkle friluftslivet, han sier i foredraget: «Det som skulde gi oss erstatning og føre os tilbake til en mere menneskelig tilværelse er og blir nu engang de enkle liv i naturen, skog og fjeld, på de vide vidder, i den store ensomhet, hvor nye og større tanker strømmer ind paa en sætter merker, som ikke saa hurtig viskes ut igjen.»

Einar Gerhardsen 1945Einar Gerhardsen lærte om friluftslivets betydning av Martin Tranmæl.Friluftslivet: Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen

Det var ikke bare Nansen som var opptatt av at friluftslivet ga folk luft under vingene til å tenke større tanker. Arbeiderbevegelsen hadde sine egne friluftsideologer, og den fremste av dem var Martin Tranmæl. Når arbeiderne kom seg ut i naturen og fikk puste i fri luft og oppleve det ekte friluftslivet, vokste frihetstrangen i de undertrykte klasser. Einar Gerhardsen var ofte med Tranmæl på tur og viktige politiske tanker ble tenkt i stillhet og i fri luft. Lovfestede fridager gjorde at friluftslivet ble for alle, samtidig vokste kampen om retten til å ferdes i naturen fram, som førte til at allemannsretten ble lovfestet i friluftsloven i 1957. Friluftsloven sikrer rettighetene til utøvelse av det enkle friluftslivet på en skånsom måte. Da lov om motorferdsel ble vedtatt var det i denne tradisjonen Gro Harlem Brundtland formet loven.

Hensynet til naturen
I arbeidet med motorferdselloven var også hensynet til naturen viktig. Biolog Ragnhild Sundby, som senere er vinner av Rachel Carsson-prisen, satt i utvalget som utredet behovet for loven. Miljøargumentene for loven var bredt anlagt, men utvalget bruker mest tid på å beskrive konsekvensene for vilt, og spesielt villrein og tamrein som følge av økt motorferdsel i utmark. Dyr som blir forstyrret i kritiske perioder i året kan få problemer som kan føre til nedgang i bestandene.

Utvalget slår fast den mest dominerende virkningen av motorferdselen som er økt trafikk med større aksjonsradius. Rekkevidden til en snøskuter sammenliknet med en skiløper er enorm.

FinnmarjVi har over 25 års erfaring med fornøyelseskjøring i Finnmark. Denne ordningen har aldri vært evaluert med tanke på konsekvenser for friluftsliv, natur og folkehelse.

Åpning for fornøyelseskjøring i Finnmark og Nord-Troms
I 1984 blir det åpnet for fornøyelseskjøring med skuter i Finnmark og i 1987 blir Nord-Troms inkludert i denne sonen som har dette unntaket fra motorferdselslovens hovedregel.

Begrunnelsen i proposisjonen fra 1984 for å åpne for skuter kjøring «uten at det foreligger særlige grunner for kjøringen» er de «spesielle og vanskelige forhold man har i Finnmark», og at «Finnmark skiller seg markert ut fra de øvrige fylker». Utvidelsen til at unntaket også skal gjelde Nord-Troms, begrunnes med at Nord-Troms også omfattes av andre særtiltak som gjelder for regionen. Det er fylkesmannen som etter endringene har myndighet til å vedta og sette begrensninger på hvor løypene for fornøyelseskjøring skal skje.

Både ved endringen i 1984 og 1987 gjøres endringen i selve lovteksten som et nærmere bestemt unntak fra lovens hovedregel som er at motorferdsel i utmark skal ha et nytteformål.

Miljøvernminister Sissel Rønbeck foreslo også noen andre endringer i motorferdselsloven av betydning som blir vedtatt:

  • Det innføres en sentral motorferdselsforskrift som kommunene utøver sin myndighet innenfor rammen av. Dette for å sikre mer lik praksis av loven.
  • Det gis åpning for kjøring til hytter som ligger mer enn 2,5 km fra ubrøytet vei.
  • Det gis mulighet for å legge ut løyper til fiskevann under nærmere angitte forutsetninger.

Miljøvernminister Rønbeck avslutter sitt innlegg i Stortingssalen om endringene med å si: «Når det kommer til stykket, håper jeg likevel at dette er et opplegg som i hovedsak kan virke rimelig og akseptabelt for alle parter. Det tror jeg er en forutsetning for å få til den styringen med utviklingen som vi alle er enige om at vi trenger på dette området.»

Kjellbjørg Lunde: Eit mareritt!
SV støttet endringene, men ville i tillegg ha et tilnærmet totalforbud mot barmarkskjøring. Kjellbjørg Lunde holdt et flammende innlegg hvor hun blant annet sa: «Den lovlege og nyttige kjøringa har i stadig større grad måtta vika plassen for rein såkalla «fornøyelseskjøring». Moroa er i tilfelle avgrensa til dei som sit på scooteren og finn glede i farten og bråket; for alle andre som søker ut i naturen av heilt andre grunnar, har tilstanden etter kvart utvikla seg til eit mareritt.»

DSC_0566Skiglede læres tidlig.

Erfaringer etter siste lovendring
Sissel Rønbeck fikk langt på vei rett i at dette var en løsning alle parter kunne leve med. Det er ikke gjort lovendringer siden 1987, og loven og lovens system har stått seg i 35 år, og unntaket i Nord-Troms og Finnmark er forvaltet i 25 år.

Vi har nå 25 års erfaring med konsekvensene av fornøyelseskjøring. Så langt jeg har klart å finne fram, finnes det ikke noe forskningsbasert eller kvalifisert evaluering av ordningen i Nord-Troms og Finnmark når det gjelder konsekvenser for natur, friluftsliv og folkehelse.

Bruk av motorisert ferdsel har økt betydelig i omfang i perioden i Nord-Troms og Finnmark, og løypenettet er i dag omfattende.

Før lov om motorferdsel ble vedtatt var antall snøskutere i Finnmark på ca 2.207. I 2001 var antall registrerte snøskutere i fylket steget til 12.687, og i 2007 er antallet steget til 14.315. I 2007 var det registrert 58.327 snøskutere i Norge.  Det betyr at Finnmark har 25 % av alle registrerte snøskutere i landet. Til sammenligning har Finnmark ca 1,6 % av befolkningen og 15 % av arealet i Norge.

Dagens antall snøskutere er steget til ca 65.000 og hvis 25 prosent fremdeles befinner seg i Finnmark, vil det tilsi ca 16.000 snøskutere i Finnmark fylke. I dag bor det ca 74.000 innbyggere i Finnmark. I Finnmark er det ca 0,2 snøskutere per innbygger. I praksis betyr det at så å si alle familier har tilgang på en skuter. Mange har også tilgang på flere.

Fornøyelseskjøring i Finnmark
Fornøyelseskjøringen med snøskuter skjer så langt jeg kan se i hovedsak på to måter. Det ene er lange turer inn på Finnmarksvidda eller mellom kommuner i Finnmark. Rekkevidden og farten til en snøskuter gjør at 200 km kan tilbakelegges på noen timer. Det er få som kjører fram og tilbake i en løype på 10–15 km for moro skyld. Den andre formen er turkjøring til fiskevann eller rasteplass med skuterhenger. Da plasseres familien i skuterhengeren og de fraktes til nærmeste fiskevann eller rasteplass. Dette kan dreie seg om svært korte avstander som 3–15 km. (Det er ikke morsomt å sitte bak i en henger.) Denne formen for aktivitet har i stor grad erstattet de tradisjonelle skiturene.

På ski over Beskades
Erfaringer fra skigåing i Finnmark er ganske nedslående. Fraværet av skiløyper hvor det ikke også går skutertrafikk er skrikende. Det finnes skiløyper uten skutere, som byløypa i Alta, men oppe på vidda er det verre. Over Beskades dominerer skuterne og ned Gargialia skulle det i prinsippet gå en skiløype og en skuterløype, men begge traseene var kuleløyper skapt av omfattende skutertrafikk.

På ski over Finnmarksvidda

iesjavri1På vei over den største innsjøen i Finnmark i skuterspor.

To ganger har jeg gått på ski over Finnmarksvidda, i skuterspor, fra Alta til Kautokeino. På ski oppleves vidda som stor, og naturopplevelsen storslått. Når vi etter to dager med lange skiturer ankommer Molisjok fjellstue, er vi skigåere langt hjemmefra. De fleste gjestene på Molisjok kommer med skuter, og første gang jeg satt inne på fjellstua kom det inn en mann og satte seg å sa: «Det regnet i dag!» Vi hadde ikke sett noe regn, bare en liten snøbyge, og spurte hvor han hadde sett regn. «I Alta, for to timer siden,» svarte mannen og jeg skjønte at to dagers gange på ski var mindre enn to timers kjøring med skuter.

MollisjokDet tar ikke lang tid å kjøre fra Alta til Mollisjok med skuter. På ski brukte vi to dagsmarsjer.

Turen over Finnmarksvidda betyr også å gå tvers over Iesjarvi, Finnmarks største innsjø. I 11 km går du rett over innsjøen. På innsjøen får skuterne fart, og når et følge på 10–15 skutere kommer mot deg på innsjøen, er det ikke bare den mektige naturen, men motorbrølet som gjør at du føler deg liten.

Får vi 1,1 million snøskutere?
Vil det samme skje i resten av landet som i Finnmark og Nord-Troms? Mitt svar på det er mer ja enn nei. Jeg tror ikke finnmarkinger er genetisk disponert til å like skuterkjøring mer enn andre nordmenn, eller at omfanget av ulovlig kjøring vil bli mindre. I tillegg er det mindre plass i Sør-Norge, og et forholdsvis mindre antall skutere vil oppleves som mer dominerende. Kjøpekraften i Sør-Norge er også sterkere, og mulighetene til å kjøpe snøskutere er tilsvarende større.

Det er likevel vanskelig å forestille seg at omfanget av skuterkjøringen skal bli like stor i resten av landet som i Finnmark. Hvis hele Norge skulle ha like mange snøskutere som i Finnmark vil vi få 1,1 million snøskutere ute i norsk natur. Det er mer enn 16 ganger så mange som vi har i dag. Det er ingen tvil om at det vil dramatisk endre hvordan vi opplever natur, og ha stor innvirkning på natur, friluftsliv og folkehelse.

I Sverige er det tillatt med fornøyelseskjøring med snøskuter. I Sverige i dag er det registrert ca 300.000 snøskutere. Hvis tettheten av snøskutere skulle bli i Norge som i Sverige som følge av at fornøyelseskjøring ble tillatt ville vi ha ca 160.000 snøskutere i Norge, altså nesten 100.000 flere skutere ute i norsk natur, eller en økning på nesten 170 prosent! I Norge bor en større andel av folk i distriktene med tilgang til utmark enn i Sverige, og det skulle tilsi at det vil være sannsynlig at en større andel ville kjøre snøskuter i Norge enn i Sverige.

Med utgangspunkt i Finnmark og Sverige vil åpning for rekreasjonskjøring i Norge kunne bety en økning i antall fra dagens ca 65.000 til en plass mellom 160.000 og ca 1 million snøskutere.

Kommunalt selvstyre?
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) argumenterer ikke primært for at hun ønsker større adgang til å kjøre rundt i fjellet for moro skyld, men med at det må være kommunen og ikke staten som bestemmer dette. Det er i beste fall holdningsløshet fra ministeren med hovedansvaret for friluftsliv og tilstanden til norsk natur. Har virkelig ikke klima- og miljøministeren noen mening om hvilket støynivå vi skal akseptere i fjellet? Eller om hvordan norske frilufttradisjoner skal forvaltes? Spørsmålet om ja eller nei til fornøyelseskjøring er ikke et spørsmål om hvor myndigheten skal ligge, på statlig eller kommunal hånd, men et verdispørsmål om hvordan vi vil at norsk natur skal oppleves og friluftsliv skal utøves.

Slik dagens lov er kan verken stat eller kommune tillate fornøyelseskjøring, mens det er kommunene som har myndigheten til å gi tillatelse til nyttekjøring.

I det blå-blå forslaget om åpning for fornøyelseskjøring vil kommunene få ett formål til som kan brukes for å tillate motorferdsel i utmark. Flere forhold som kan begrunne tillatelser vil innebære at flere tillatelser vil bli gitt, og at det vil bli mer skuterkjøring i utmark. Når klima- og miljøministeren forsøker å gi inntrykk av at hun ikke er sikker på om lovforslaget vil innebære økt skuterkjøring i utmark, bygger det på kunnskapsløshet.

Folkehelse  

DSC_0210For hver skitur som blir erstattet av en skutertur svekkes folkehelsen.

Folkehelseperspektivet var ikke en sentral del av begrunnelsen for innføringen av lov om motorferdsel i utmark i 1977. Folkehelseperspektivet er et argument som har kommet til i ettertid med stadig økende aktualitet. Fylkene hvor det er tillatt med fornøyelseskjøring befinner seg blant de fylkene med dårligst folkehelse, og størst forekomst av livsstilssykdommer. De geografiske forskjellene når det gjelder folkehelse er bekymringsfullt store.

Det er ikke så langt jeg har klart å finne ut gjort noe forskning eller andre kvalifiserte utredninger om sammenheng mellom folkehelse og mulighet for fornøyelseskjøring på snøskuter. Det er likevel grunn til å anta at åpner man for fornøyelseskjøring vil det neppe ha noen gunstig effekt på folkehelsen. All den tid den tradisjonelle skituren blir byttet ut med en tur på snøskuter er effekten på folkehelsen negativ. Etter min vurdering er det i et folkehelseperspektiv dårlig medisin å åpne for fornøyelseskjøring på skuter.

Framtidas friluftsliv og folks holdninger til motorferdsel i utmark

DSC_0875Et ensomt skispor på vei over Hundskinnsryggen i Forra naturreservat.

Spørsmålet om å åpne for fornøyelseskjøring for snøskuter er i tillegg til konsekvenser for natur, folkehelse og friluftsliv, et spørsmål om hvordan vi vil ha det i utmarka og fjellet. Skal fjellet være et sted preget av stillhet eller ikke.

Min vurdering er at jeg ikke vil ha tilstander som i Finnmark og Nord-Troms i resten av landet. Jeg vil at vi skal ha mulighet til å oppleve enkelt friluftsliv i fjellet i stillhet og ro. Jeg vil ikke ha skutertrafikk rundt hytteveggen heller, og ikke når jeg skal oppleve skogens fred og ro. For meg er dette et verdivalg. Det samme verdivalget som Stortinget tok ved opprettelsen av lov om motorferdsel i utmark.

Framtidens friluftsliv er ikke motorisert. Framtidens friluftsliv vil være å oppleve det motsatte av hva vi kan oppleve i byen, ikke mer av det samme. Stillheten og roen som kan oppleves i norsk natur er noe verdifullt vi må ta vare på. Alle bakgrunnsundersøkelser jeg har sett om spørsmålet viser at det er ca. 2/3 av befolkningen som ikke ønsker å gjøre det lettere å kjøre skuter i norsk natur. Selv når Nationen spør, svarer folk det samme. Nationens distriktbarometer fra 2012 viser at 57 prosent av de spurte ønsker at det ikke skal bli enklere å kjøre snøskuter i utmark.

Blir det åpnet for fornøyelseskjøring med snøskuter bryter det fundamentalt med vår historiske holdning til friluftsliv, og vil ha dramatiske konsekvenser for natur, friluftsliv og folkehelse, og opplevelsen av norsk natur kan være endret for alltid. En slik beslutning er sannsynligvis vanskelig å reversere. Åpning for fornøyelseskjøring med skuter vil stå i direkte motstrid til økt satsing på friluftsliv og folkehelse.

Ta debatten først!
Stortinget har ikke fattet noe vedtak ennå. Det er enda tid til å tenke seg om, og la tvilen komme naturen, folkehelsen og friluftslivet til gode. Særlig betenkelig er det at konsekvensene av regjeringens forslag er ikke utredet. Det er aldri nedsatt noe offentlig utvalg som har redegjort for konsekvensene av en lovendring som åpner for fornøyelseskjøring. Sånn sett er det ett dårlig beslutningsgrunnlag Stortinget har fått seg forelagt. Stortinget inviteres til å fatte en beslutning før kunnskap er innhentet.

Samtidig har regjeringen varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om friluftsliv, hvor de ønsker å drøfte de store spørsmålene for friluftslivet for framtida med Stortinget. Det virker grelt å endre loven om motorferdsel i utmark før Stortinget skal ha den store debatten om hvilket friluftsliv vi skal ha i framtida.

Jakten på stillheten
Skiturene i jula fant sted på fjellet, ikke langt fra allfarvei, men langt nok til at stillheten i skiløypene var lett å finne. La oss håpe at jula 2014 ikke blir den siste stille jula i fjellet, og norsk natur fremdeles kan være et sted hvor stillheten er lett å finne.

Foto:  © Håkon Holo Dagestad / WWF-NorgeFoto: © Håkon Holo Dagestad / WWF-Norge

Om bloggeren: Heidi Sørensen har vært ansatt som teamleder for landmiljø i WWF siden januar 2014. Hun er cand.mag. i historie og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1992. Heidi har sin bakgrunn fra miljøvernorganisasjoner, og var leder i Natur og Ungdom 1993–1994, leder i Norges Naturvernforbund 1995–1998 og styremedlem i Friends of the Earth. Hun har hatt flere sentrale verv og vært medlem av flere offentlige utvalg. Innvalgt på Stortinget 2001–2005, og satt som medlem i Stortingets samferdselskomité. 1. vararepresentant og møtte fast for statsråd Kristin Halvorsen i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2007. Statssekretær i Miljøverndepartementet 2007–2012. Medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité fra 2012.

Related posts


Comments


Comments are closed.