WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Kokeovnen – bedre enn sitt rykte!

Share this page
 

Jeg får ofte inntrykk av at kokeovnen er den store skrekken i bistandsbransjen. Bare noen nevner ordet, lyder det straks: «Kokeovner har man drevet med i 30 år. Det funker bare ikke. Folk vil ikke ha dem.» Fortjener disse ovnene en så dårlig omtale?

Av Marte Ness, fagrådgiver i WWF-Norge

Aller først: Hva i all verden er en kokeovn?

Det er en innretning på størrelse med en plastbøtte, laget av brent leire og metall. Du legger ved eller trekull i et kammer inni bøtta og fyrer opp. På toppen setter du ei gryte og så er middagen i gang.

Alternativet til en kokeovn er blant annet å legge tre steiner i trekant på gulvet, sette gryta oppå steinene og fyre opp et bål under. Da skjer dette: Kjøkkenet fylles av røyk. Det blir vanskelig å puste. Du legger kanskje også merke til hvor mye varme som forsvinner ut i rommet i stedet for opp i gryta, for du må stadig legge på mer ved før middagen er ferdigkokt. Dette er noen av hovedgrunnene til at myndigheter og bistandsarbeidere i tretti år har forsøkt å få folk i fattige land til å erstatte åpne ildsteder med kokeovn. Et åpent bål er dårlig for både helse, miljø og klima.

Så hvorfor har man ikke lyktes med kokeovnene hvis de er så mye bedre?

– Har gjort en elendig jobb

Mye skyldes at hundretusenvis av dem er blitt delt ut gratis. Hundretusenvis av mennesker har mottatt en kokeovn de ikke har sett verdien av. Mange har også kjøpt ovner som ikke har holdt mål. Disse står nå og samler støv mens middagen fortsatt putrer over åpent bål.

3 milliarder mennesker lager mat på tradisjonelle ildsteder, så markedet for kokeovner burde blomstre. Suksesshistorien til mobiltelefonen forteller meg at de som har forsøkt å stimulere markedet for kokeovner, har gjort en elendig jobb. For mobilmarkedet har eksplodert!

I år 2000 hadde 10 millioner afrikanere mobil. I 2013 hadde antallet vokst til 300 millioner.  Så det kan ikke være den lave kjøpekraften til fattige folk som er hovedutfordringen for kokeovnen – flertallet av dem som skaffer seg mobil i Afrika i dag er folk som ikke har strøm hjemme til å lade den med!

Kokeovnens fortreffeligheter

Her er tre grunner til at vi ikke må gi opp kokeovnen:

  • Den redder liv. Hvert år dør 4,3 millioner mennesker av innendørs luftforurensning, som røyk og os fra åpne ildsteder. De fleste er kvinner og barn under fem år. En god kokeovn gir mindre røyk og har pipeløp som leder røyken ut av huset.
  • Den bremser avskoging.  En god kokeovn bruker bare halve mengden tre eller trekull.
  • Den løser et klimaproblem. All verdens åpne ildsteder slipper ut store mengder svart karbon.

Vi er nødt til å satse stort på kokeovner. Myndighetene må stimulere markedet og legge til rette for at forretningsfolk investerer i det. Og næringslivet må lage velfungerende kokeovner som kunden ser nytten av og derfor vil bruke.

En del av løsningen: Energi+

Overgangen til rene kokeovner vil koste. Heldigvis finnes det en finansieringsmekanisme som kan fikse de nødvendige midlene. Den heter Energi+ og er et internasjonalt energi- og klimainitiativ som Norge var med på å lansere sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Norske myndigheter kan bidra ytterligere ved å putte bistandspenger inn i Energi+. Da kan vi også legge til rette for at verdens 1,3 milliarder mennesker uten elektrisitet får solcellepaneler på taket og fornybar strøm som er både helse- og miljøvennlig. Høres spennende ut, ikke sant? Du kan lese mer om det her.

Så ja, kokeovnen er bedre enn sitt rykte. WWF i Uganda snakker den opp ved enhver anledning som byr seg. Det bør alle gjøre som er opptatt av fattigdomsbekjempelse, helse, likestilling og velferd.

Og så må vi huske at ingen lykkes alene: Skal vi klare å rulle ut millioner på millioner av gode kokeovner til 3 milliarder mennesker, må organisasjoner samarbeide med næringsliv og myndigheter om informasjonskampanjer og folkemobilisering.

Related posts


Comments


Comments are closed.