WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Lytt til naturens stemme

Share this page
 

WWF-Norges Heidi Sørensen blogger: Jeg merker det med en gang jeg kommer inn på tunet på Langedrag. Det ligger i den friske fjelluften og dyrene som betrakter meg, og jeg skjønner at jeg ikke vil gå umerket herfra.

På Langedrag får du nærkontakt med dyrene. Her er det fjellrevene som gjør seg kjent med WWFs Heidi Sørensen. På Langedrag får du nærkontakt med dyrene. Her er det fjellrevene som gjør seg kjent med WWFs Heidi Sørensen. (Foto: Privat)

Jeg blir tatt hjertelig imot av Tuva Thorson som driver Langedrag, og etter to minutter har jeg følelsen av å ha kjent henne lenge! Tuva er den fødte formidler som deler generøst av all lærdom og visdom hun har ervervet seg gjennom et liv med dyr. Mens hun forteller, går vi mot den store innhegningen der fire av ulvene på Langedrag holder til. To av dem viser seg raskt, og vi står litt stille og betrakter dem. Ulvene beveger seg tilsynelatende uanstrengt og blir stående nærmest litt majestetisk å betrakte oss.

WWF-Norge / Steinar Johansen© Heidi Sørensen

Læremesteren
På Langedrag finnes det bare én læremester og det er naturen selv. På fjellgården og naturparken mellom Numedal og Hallingdal kan du lære av ulv, fjellrev, gaupe, rein og elg. For ikke å glemme geitene, hestene, kuene og alle kaninene. På Langedrag er de overbevist om at alle dyrene har noe å lære oss, og at alle dyr har sin plass i den store helheten.

Det var Tuvas foreldre, Eva og Edvin Thorsen, som grunnla Langedrag i 1978, etter å ha funnet den vakre plassen. Drømmen var å bygge en gård der besøkende kunne få unike dyre- og naturopplevelser. Den drømmen har de realisert. Gjennom skoleåret bor det 3-4 skoleklasser hver uke på gården. Da er naturen læremester, og leirskoleelevene deltar i stell av dyrene i stall og fjøs.

- Er vi trua? Ja, men heldigvis er fjellreven på vei tilbake til norske fjellområder.  © WWF-Norge / Steinar Johansen– Er vi trua? Ja, men heldigvis er fjellreven på vei tilbake til norske fjellområder.
© Heidi Sørensen

Fjellreven er tilbake
Sammen med ulven, er fjellreven det mest kritisk truede pattedyret i Norge. Heldigvis har aksjonene som er satt i gang for å redde den, gitt resultater. Gjennom konkrete tiltak som avlsprogrammet på Oppdal, har antallet fjellrev begynt å vokse i Norge. Da avlsprogrammet startet, fikk Langedrag noen av de første individene.

Fjellrevene går sammen med reinsdyra på Langedrag. Skal høyfjellsøkosystemene i Norge være intakte må vi ha livskraftige bestander av både villrein, jerv og fjellrev. Matingen av fjellrevene er et høydepunkt på dagen, særlig for alle små (og store) som får være med innenfor innhegningen for å mate dyrene. Fjellreven er en åtseleter. Når den får tak i et kjøttstykke, løper den av sted for å gjemme det.

I vill tilstand i Norge finnes det nå bare rundt 150 individer, men tallet har vært nede i under 50. Det lave antallet fjellrev er i seg selv en trussel mot bestanden, fordi de sliter med å treffe en make. Ofte må de gå over lange avstander for å få pare seg. Tuva er opptatt av å formidle historien om fjellreven, som ble fredet så tidlig som i 1930.

Fredningen kom kanskje allikevel for sent, fordi bestanden fortsatte å synke. Først etter at konkrete tiltak for å hjelpe fjellreven tilbake til norsk natur ble iverksatt på 2000-tallet, kan vi begynne å håpe på at fjellreven igjen skal bli livskraftig. Samtidig henger det en stor svart sky over fjellrevens framtid; klimaendringene forandrer fjellrevens leveområder og fjellreven trives best i et kaldt klima høyt til fjells.

Gaupa er svært grasiøs og en dyktig jeger.  © WWF-Norge / Steinar Johansen Gaupa er svært grasiøs og en dyktig jeger.
© Heidi Sørensen

Den grasiøse gaupa
Gaupene på Langedrag går i en stor innhegning. De store kattedyrene er grasiøse i alt de gjør, og kan hoppe opp fire meter rett til værs hvis behovet skulle oppstå. Tuva forteller at gaupene er så dyktige jegere at de jakter alene. Derfor mangler de det sosiale flokkinstinktet som ulven har. Tuva mater gaupene med rått kjøtt inne i innhegningen.

Alle som har prøvd å få ei katte til å adlyde blir imponert når gaupa ikke gjør noen forsøk på å ta maten før Tuva signaliserer at det er greit. Da går det derimot veldig raskt! Et byks og maten har funnet sin rettmessige eier. Tuva forklarer at mye av kjøttet som dyrene blir fôret med, er elg som er drept av toget eller hest ingen vil ha. – Noen må dø for at andre skal leve, slik er det i naturen, forklarer Tuva.

Tuva mater gaupene med rått kjøtt inne i innhegningen.  © WWF-Norge / Steinar JohansenTuva mater gaupene med rått kjøtt inne i innhegningen.
© Heidi Sørensen

Det farligste dyret i naturen
-Vet dere hvem som er det farligste dyret i naturen, spør Tuva når vi står foran ulveinnhegningen. Et femtitalls barn tenker så det knaker og en foreslår neshorn. – Godt tippet, men ikke helt riktig, svarer Tuva, før en heldig pode har skjønt det: – Det er vi mennesker! –Nettopp! Ingen dyr er farligere enn vi mennesker, sier Tuva og forklarer at det har ulven skjønt for lenge siden.

Hun står foran ulveinnhegningen og skal inn for å mate to store hannulver. De ser rimelig sultne ut. –Det jeg skal gjøre nå, kan man ikke gjøre ute i naturen, forklarer Tuva. Langedrag har to sosialiserte hannulver, som har kjent Tuva hele sitt liv. De er ikke tamme, men har akseptert at Tuva og en annen ansatt på Langedrag kommer inn til dem.

Tuva går inn for å hilse på ulvene. Hun knurrer og bruker øynene slik at ulvene kommer. Etter at den gamle alfahannen gikk bort i fjor, har ikke de to yngre hannene gjort opp seg i mellom hvem som er sjefen og begge sloss om Tuvas gunst. Når Tuva klapper den ene, knurrer den andre og vise versa. Jeg har hjertet i halsen, men Tuva snakker med rolig stemme. Så går hun ut etter maten, og begge ulvene får maten sin samtidig.

Tuva-og-ulveneEtter at den gamle alfahannen gikk bort i fjor, har ikke de to yngre hannene gjort opp seg i mellom hvem som er sjefen. Begge sloss om Tuvas gunst. © Heidi Sørensen

Formidling i særklasse
På Langedrag har de denne guidede turen hver dag i skoleferiene, og hver lørdag og søndag resten av året. Det er formidling av respekt for naturen og kjærlighet til dyrene. Gjennomgående er budskapet om å lytte til hva naturen har lært oss og hva den kan lære oss i framtida. Det er naturformidling i særklasse og ingen reiser fra Langedrag uten å ha lyttet til naturens stemme.

Foto:  © Håkon Holo Dagestad / WWF-NorgeFoto: © Håkon Holo Dagestad / WWF-Norge

Om bloggeren: Heidi Sørensen har vært ansatt som teamleder for landmiljø i WWF siden januar 2014. Hun er cand.mag. i historie og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1992. Heidi har sin bakgrunn fra miljøvernorganisasjoner, og var leder i Natur og Ungdom 1993–1994, leder i Norges Naturvernforbund 1995–1998 og styremedlem i Friends of the Earth. Hun har hatt flere sentrale verv og vært medlem av flere offentlige utvalg. Innvalgt på Stortinget 2001–2005, og satt som medlem i Stortingets samferdselskomité. 1. vararepresentant og møtte fast for statsråd Kristin Halvorsen i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2007. Statssekretær i Miljøverndepartementet 2007–2012. Medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité fra 2012.

Related posts


Comments


Comments are closed.