WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

For orangutanger, mennesker, neshorn og delfiner

Share this page
 

Midt i hjertet av Borneo prøver WWF-Indonesia å gjøre livet i regnskogen lettere for orangutanger, mennesker, neshorn og delfiner. Her kjemper de mot nye palmeoljeplantasjer som spiser stadig mer av regnskogen.

WWF-Norges Heidi Sørensen er på reise i Indonesia for å besøke WWFs prosjekter der.

Området WWF-Indonesia arbeider i er Kutai Barat, i provinsen Eastern Kalimantan, midt på øya Borneo. Den nordlige delen av området ligger mellom to store nasjonalparker. Opprinnelig var ideen å beskytte skogen der, slik at det ble etablert grønne korridorer mellom de store nasjonalparkene til glede for blant annet orangutangen.

«Den som har sett en orangutang inn i øynene, er preget for livet», i følge Dr. Birute Galdikas. Galdikas kom til Indonesia som 25 åring for å studere orangutanger. I dag driver han et rehabiliteringssenter for orangutanger som har kommet bort fra sine foreldre. © naturepl.com / Anup Shah / WWF-Canon     «Den som har sett en orangutang inn i øynene, er preget for livet», i følge Dr. Birute Galdikas. Galdikas kom til Indonesia som 25 åring for å studere orangutanger. I dag driver han et rehabiliteringssenter for orangutanger som har kommet bort fra sine foreldre. © naturepl.com / Anup Shah / WWF-Canon«Den som har sett en orangutang inn i øynene, er preget for livet», i følge Dr. Birute Galdikas. Galdikas kom til Indonesia som 25 åring for å studere orangutanger. I dag driver han et rehabiliteringssenter for orangutanger som har kommet bort fra sine foreldre. © naturepl.com / Anup Shah / WWF-Canon

Det er Zul som forteller meg dette. Zul heter egentlig Zulfira Warda, men for alle i WWF er den smilende mannen bare Zul. Zul er ansvarlig for arbeidet WWF-Indonesia gjør for å redusere utslippene av klimagasser fra avskoging. Jeg treffer Zul i Yogyakarta på et WWF-møte om regnskog. Når jeg sier at jeg vil vite alt om arbeidet i Kutai Barat, sier Zul at den beste måten å gjøre det på er å reise dit. Dessverre tillater ikke tidsskjemaet det denne gangen, så jeg får ta til takke med den nest beste løsningen, nemlig å snakke med Zul lenge.

Zulfira Warda, som leder arbeidet for å stanse avskoging i WWF-Indonesia lurer på om jeg er helt sikker på at jeg ikke skal bli ei uke til i Indonesia og besøke Kutai Barat.Zulfira Warda, som leder arbeidet for å stanse avskoging i WWF-Indonesia lurer på om jeg er helt sikker på at jeg ikke skal bli ei uke til i Indonesia og besøke Kutai Barat.

Litt mindre enn Nordland
Kutai Barat er litt mindre enn Nordland fylke og har litt mer enn 170.000 innbyggere spredt på ca. 150 landsbyer. Til sammenlikning har Nordland litt mer enn 240.000 innbyggere spredt på 44 kommuner. Kutai Barat er en region som har få mennesker, men er rik på naturressurser.

Lykkes WWF-Indonesia i arbeidet sitt for regnskogen i Kutai Barat, kan det bety store reduksjoner i utslipp av klimagasser. Derfor får WWF-Indonesia penger gjennom det norske regnskogprosjektet (REDD). Avskogingen WWF-Indonesia arbeider for å stanse, er omfattende. Hvert år spiser palmeolje- og akasieplantasjene regnskog, som fører til utslipp av 14,3 mill. tonn CO₂ bare i Kutai Barat. Det tilsvarer mer enn en fjerdedel av Norges årlige klimautslipp.

– For oss er REDD et virkemiddel for å realisere målet vårt om å vare på naturmangfoldet og redusere klimautslippene, sier Zul. Han forklarer at folk som bor i Kutai Barat ikke ønsker at skogen deres skal forsvinne.

De 170.000 innbyggerne i Kutai Barat har sett lite til palmeoljepengene. Det er store selskaper som står bak driften av plantasjene og lite av inntektene tilfaller lokalbefolkningen. Her ligger også nøkkelen til løsningen, i følge Zul, for nå har landsbyene har fått makt og midler av regjeringen til å vedta arealplanlegging for sine egne områder.

– Regjeringen har gitt landsbyene myndighet til å stanse avskogingen i sine områder, og vi gir landsbyene kunnskap om verdiene av skogen, smiler Zul. Han forteller at WWF-Indonesia allerede er godt i gang med arbeidet i de 50 viktigste landsbyene.

- Folk i Kutai Barat ønsker ikke palmeoljeplantasjene velkommen. Fram til nå har selskapene hatt fritt spillerom, men nå har regjeringen gitt landsbyene myndighet til å si nei til nye palmeoljeplantasjer, sier Zul og forklarer at Kutai Barat er rik på naturressurser. Skogen og Mahakamelva gir folk ressurser å leve av. © WWF-Canon / Simon Rawles– Folk i Kutai Barat ønsker ikke palmeoljeplantasjene velkommen. Fram til nå har selskapene hatt fritt spillerom, men nå har regjeringen gitt landsbyene myndighet til å si nei til nye palmeoljeplantasjer, sier Zul og forklarer at Kutai Barat er rik på naturressurser. Skogen og Mahakamelva gir folk ressurser å leve av. © WWF-Canon / Simon Rawles

Klima, neshorn og delfiner
Kutai Barat er fortsatt rikt på dyreliv. For ikke lenge siden dokumenterte WWF at det finnes neshorn i distriktet. Neshornet er av samme art som finnes på øya Sumatra i Indonesia. Øyene Sumatra og Borneo ble først skilt fra hverandre etter siste istid, så derfor er dyrelivet på øyene temmelig likt. Et helt spesielt kjennetegn ved neshornet i Indonesia er at det bare har ett horn.

Gjennom Kutai Barat renner Mahakamelva. For WWF er det også et poeng å bevare regnskogen for å sikre økosystemet i vassdraget. Mahakamelva er hjem for en svært sjelden ferskvannsdelfinart.

Dersom WWF i samarbeid med folk og myndigheter i Indonesia klarer å stanse avskogingen, er det bra for orangutanger, mennesker, neshorn og delfiner fordi leveområdene deres ikke hogges ned eller forurenses. Men gevinsten er dobbel: stanses avskogingen, vil det være et stort bidrag til kampen for å stanse klimaendringene. Og stanser vi klimaendringene, er det bra for orangutanger, mennesker, neshorn og delfiner! Klikk her for å lese hvordan du kan bidra.

Zul smiler ennå og lurer på om jeg er helt sikker på at jeg ikke skal bli med til Kutai Barat i nest uke, i stedet for å ta flyet hjem på lørdag. Tilbudet er definitivt fristende, men det går ikke denne gangen. Jeg lover at jeg helt sikkert kommer tilbake, og da skal jeg til Kutai Barat!

Foto:  © Håkon Holo Dagestad / WWF-NorgeFoto: © Håkon Holo Dagestad / WWF-Norge

Om bloggeren: Heidi Sørensen har vært ansatt som teamleder for landmiljø i WWF siden januar 2014. Hun er cand.mag. i historie og statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1992. Heidi har sin bakgrunn fra miljøvernorganisasjoner, og var leder i Natur og Ungdom 1993–1994, leder i Norges Naturvernforbund 1995–1998 og styremedlem i Friends of the Earth. Hun har hatt flere sentrale verv og vært medlem av flere offentlige utvalg. Innvalgt på Stortinget 2001–2005, og satt som medlem i Stortingets samferdselskomité. 1. vararepresentant og møtte fast for statsråd Kristin Halvorsen i Stortingets energi- og miljøkomité 2005–2007. Statssekretær i Miljøverndepartementet 2007–2012. Medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité fra 2012.

Related posts


Comments


Comments are closed.