WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Derfor forlot vi denne farsen av et klimatoppmøte

Share this page
 

I går, torsdag 20. november forlot vi i WWF og hundrevis av andre observatører her i Polen FNs klimatoppmøte i protest. En slik walk-out har aldri skjedd før. 

Fra Norge fikk WWF følge av blant andre Kirkens Nødhjelp, LO, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Regnskogfondet. Fra hele verden var vi en stor sum av sosiale bevegelser, frivillige organisasjoner, fagbevegelse og andre grupper som har presset på for fremdrift i kampen mot klimaendringene. Her kan du se en kort video av hendelsen.

Jeg og de andre forlot møtet fordi det ikke forhandles om det det skal forhandles om og fordi møtet har blitt ødelagt av polske myndigheters håndtering. Møtet (som Polen nominert seg selv til vertskap for til tross for at de tradisjonelt ikke akkurat er et land med sterk klima- og miljøpolitikk) har vært sponset av myndighetenes venner i fossilindustrien. Dette møtet risikerer å ødelegge forhandlingene og skape et kappløp mot bunnen.

For første gang siden klimaforhandlingene startet for nesten 20 år siden, er ambisjonsnivået lavere ved møtets slutt enn det var da det begynte. Det kunne vi ikke lenger bare godta.

(Oxfam International)(Oxfam International)

Klimaendring er vår tids største globale utfordring. De aller fleste land ønsker å være en del av løsningen, men likevel har dette møtet nådd et bunnivå. Vi forlater ikke møtet fordi klimaforhandlingene ikke er viktige lenger, men nettopp fordi de er det!

Vitenskapen har aldri vært tydeligere på at klimaendring skjer og at det skjer som følge av menneskelig aktivitet, i all hovedsak vårt forbruk av fossile brennstoff.   Men tida renner snart ut for sårt trengte utslippskutt og tilpasning til de endringene det ikke lenger er mulig å unngå. Vi har ikke råd til å la verdens ledere sitte og repetere de samme posisjonene i de samme debattene.

Verdens myndigheter har lovet at de skal inngå en ambisiøs klimaavtale i Paris i 2015. I Warszawa har vi sett få tegn på at vi er på vei mot en slik avtale. Det tas ikke seriøst at dette er en hastesak med direkte konsekvenser for folks liv.

En global klimaavtale under FN er den eneste vei til en bindende avtale kutte utslipp i en slik skala som vitenskapelige funn sier må til. Det holder ikke at en liten gjeng «villige land» gjør litt om vi skal ha en sjanse til å unngå global oppvarming på over 1,5 grader. Når det er sagt er jeg glad for at Norge er et av disse villige landene.

Det er også positivt at enkelte land, så forskjellige som Mexico, Danmark, Sør Korea og Sør Afrika, tar grep hjemme for å redusere utslipp og tilpasse seg til de endringen vi ikke lenger kan unngå gjennom lovverk og teknologi. Viktigst av alt dette er veksten i fornybar energi og gjør at fornybar energi kan konkurrere med fossilnæringen.

Men kontrasten er stor til land som Japan og Australia, som i løpet av møtet annonserte blant at de har endret målsetning for utslippskutt. Japan endrer målsetningen sin, fra utslippsreduksjon, til en økning i utslipp på 3,1 % sammenlignet med 1990 (som er det året man vanligvis måler utslippskutt mot). Etter ulykken på kjernekraftverket Fukushima vil Japan legge om energiforsyningen sin. Vi mener ren fossilfri og fornybar energi er det åpenbare svaret, men Japan vil ikke tenke nytt.

Kontrasten er kanskje enda større til Canada, som skamløst applauderte Australia og Japan og oppfordret andre rike land til å følge deres eksempel. Vi forstår ikke hvordan Australia, Canada og Japan ser sine handlinger i sammenheng med den globale dugnaden mot klimaendring, som de tross alt er en del av.

Forhandlingene er dessverre preget av uvillighet både blant industrialiserte og utviklingsland. Denne uvilligheten må overkommes!

Vi trenger en felles forståelse av hvordan vi skal sikre en rettferdig overgang for de mange som er økonomisk avhengig av en jobb i for eksempel kullindustrien. Det er nesten 200 land som skal bli enige om hvem som skal gjøre hva og hvor mye, hvordan dette skal måles og følges opp, og ikke minst hvem som skal betale for alt sammen. Problemet på toppmøtet i Warszawa er at man aldri kommer forbi disse diskusjonene. Det snakkes om hva man skal snakke og forhandles om hva man skal forhandle om!

Vi har verktøyene vi trenger for å bekjempe klimaendring. Ny, grønn industri vokser fram basert på disse løsningene og stimulerer økonomisk utvikling og sysselsetting. Vi får mer og mer kunnskap om de negative innvirkningene vi ikke lenger kan unngå. Klimatiltak vil forhindre katastrofer OG bidra til utvikling i fattige land.

WWF og alle de andre som forlot klimatoppmøtet håper beskjeden vi sender går hjem hos alle som kan snu trenden. Vi ber landene og deres forhandlinger om å ikke bli fanget i prosessen og krangler over hvor kommaer skal stå i forhandlingsteksten. Ikke vær blindet av egeninteresse. Tenk over hvorfor Klimakonvensjonen finnes.

Lederskap kommer ikke billig. Det er de som tørr å stå fram også om det som er vanskelig som vil bli husket. Det er på tide at de reiser seg.

Observatørene forlater klimatoppmøtet COP19 i protest mot lave ambisjoner for klimatiltak. (Celine Charveriat, Oxfam)Her ser dere meg som forlater møtet, med skiltet med “Seize your power”, WWFs motto for fornybar energi som klima- og utviklingstiltak (Celine Charveriat, Oxfam)

Related posts


Comments


Comments are closed.