WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Store grunner til bekymring – FNs klimatoppmøte 2013

Share this page
 

Årets klimatoppmøte i Warszawa er i gang. WWF er tilstede for å sikre at Norge og andre land setter seg høye ambisjoner, slik at vi får en god og rettferdig avtale i 2015 og setter i gang med utslippskutt så snart som mulig.
Du kan lese mer om klimaforhandlingene generelt her, og våre forventninger og krav til årets møte her.

WWFs inntrykk av den første uka kan oppsummeres som dette:

  • Kutt i utslipp av klimagasser: vi har et problem her.
  • Finansiering av klimatiltak i fattige land: her skjer det ingenting.
  • Tilpasning til de endringene vi ikke lenger kan unngå: vi er frustrerte.
  • Skogbevaring gjennom REDD+: vi er forsiktig optimistiske.

Det er lite som tyder på at årets klimatoppnøte i Warszawa vil bidra til en ambisiøs global klimaavtale. (Naoyuki Yamagishi WWF-Japan)Det er lite som tyder på at årets klimatoppnøte i Warszawa vil bidra til en ambisiøs global klimaavtale. (Naoyuki Yamagishi WWF-Japan)

Kutt i utslipp av klimagasser

Vi vil jobbe videre i uke to av klimaforhandlingene for å sørge for høyest mulig ambisjonsnivå på våre kjerneområder. Ettersom den planlagte avtalen ikke vil trå i kraft før i 2020, trenger vi også utslippskutt før 2020. Disse to elementene forhandles hver for seg, men skal føre til ett resultat: kutt i utslipp av klimagasser over de neste femti til hundre år, som gjør det mulig å unngå global oppvarming på over 1,5 til 2°C på lang sikt.

WWF mener at fordi bruk av fossile brennstoff som slipper ut klimagassen CO2 er hovedårsaken til at klimaendring skjer, så er svaret på klimakrisen at man slutter med fossile brensler og går over til fornybar energi. Verden trenger energi, for selv om det er mye energi å spare på å bruke den bedre og mer effektivt, så er det fortsatt over 1,4 milliarder mennesker i verden som ikke har tilgang på elektrisitet.

Dessverre er det mange land som nekter å snakke om energi i klimaforhandlingene, fordi de mener hvordan utslipp kuttes er interne anliggende og fordi mange av dem tjener gode penger på utvinning og eksport av kull, olje og gass. I Warszawa jobber vi for å få på plass en timeplan for når land skal komme med nye forpliktelser til utslippskutt. Derfor er det mer enn skuffende å se at Australia, Canada og Japan trekker tilbake sine tidligere forpliktelser. Les om dette kappløpet mot bunnen her.

Utsiktene for en global klimaavtale som kan bekjempe global oppvarming, så vi kan unngå en kaotisk verden preget av uvær som Sandy og Haiyan, virker lenger og lenger unnå.

Finansiering av klimatiltak i fattige land

Vi vil se skikkelig medvirkning fra høyt politisk nivå, som sikrer at pengene rike land har lovet til klimatiltak i fattige land faktisk blir levert. COP19 må kunne vise oss hvordan klimafinansiering skal skaleres opp til de lovede 100 milliarder dollar per år innen 2020. Vi har det Grønne klimafondet og Tilpasningsfondet, men begge to mangler penger.

Det er også store spørsmål om hvorvidt penger til utslippskutt og tilpasning skal komme fra offentlige eller private kilder. Her har det imidlertid ikke skjedd noen ting hittil. Vi forventer lange diskusjoner om dette i uke to.

Tilpasning til de endringene vi ikke lenger kan unngå

Vi kjemper for å få en global klimaavtale i 2015 som gjør det mulig å unngå global oppvarming på over 1,5°C. Vi tror ikke vi lenger kan unngå det fullstendig og når man tar i betraktning hvor vanskelig det er å blir enige om hva man skal gjøre, hvem som skal gjøre hva og hvordan man skal betale for det, ligger vi dessverre heller an til en global oppvarming på 3-5° C.

Derfor må vi tilpasse oss til de endringene vi ikke kan unngå. Eksempler på dette kan være å flytte folk fra steder som er ubeboelige på grunn av havnivåstigning eller tørke, eller investere i bygninger og veier som kan motstå naturkreftene bedre.

For miljøbevegelsen har frustrasjonen vokst i løpet av den første uka på klimatoppmøtet. Mye av det man ønsker å få til avhenger av finansiering, men som forklart over er denne situasjonen låst. Rike land har ikke levert det de har lovet og få land er villige til å legge nye penger på bordet. I første uke har man fått til en del, men det er fortsatt mye frustrasjon å spore.

Tidlig i uke to kom nyheten om at Norge bevilger 15 millioner kr til Tilpasningsfondet. Vi ønsker dette velkommen, men synes summen er liten. Fondet kan holdes administrativt i live en liten stund til, men penger til faktiske tilpasningsprosjekter er det dårlig med.

Skogbevaring gjennom REDD+

REDD+ handler om redusert avskoging og skogødeleggelse. Det er mulig å få til svært store utslipp i klimagasser gjennom å la være å hugge ned og ødelegge skog, fordi skogen tar opp i seg CO2 i fotosyntesen. Det vil være svært vanskelig å unngå global oppvarming på over 1,5°C dersom man ikke snart får utslippsreduksjoner fra REDD+ i gang.

WWF jobber derfor for at COP19 i Warszawa skal levere flere avgjørelser som innebærer hvordan utslippskutt fra REDD+ skal kunne regnes ut, og spesielt hvordan finansieringen skal foregå. Igjen er det altså blant annet penger det står om. Norge er en stor donor for REDD+ og WWF jobber for at Norge skal fortsette å være det. Her er vi forsiktig optimistiske for hva som vil skje videre.

Du kan lese mer om klimaforhandlingene generelt her, og våre forventninger og krav til årets møte her.

WWF jobber sammen med organisasjoner fra hele verden om å sikre en ambisiøs klimaavtale i 2015, som hindrer global oppvarming på over 1,5 grader Celsius.WWF jobber sammen med organisasjoner fra hele verden om å sikre en ambisiøs klimaavtale i 2015, som hindrer global oppvarming på over 1,5 grader Celsius.

Related posts


Comments


Comments are closed.