WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Grenseløst skogvern

Share this page
 

Vi mennesker har delt inn jordkloden i nasjoner og stater, men naturen bryr seg ikke om grenser på et kart. Derfor må vi samarbeide på tvers av landegrensene for å ta vare på den.

Den russiske landsbyen Pyazersky er nærmeste bebyggelse til nasjonalparken Paanajärvi. Den russiske landsbyen Pyazersky er nærmeste bebyggelse til nasjonalparken Paanajärvi.

Nylig dro jeg fra Oslo til Oulanka nasjonalpark i Nord-Finland, hvor jeg skulle på tur med journalister i gammelskogen som finnes der. I Norge, Sverige og Finland lever over halvparten av de utrydningstrua artene i skogen. Hovedårsaken til dette er mangel på gammel skog som artene er avhengige av. I løpet av turen til Oulanka ble jeg verken spurt om pass eller annen identifikasjon, men for å komme videre over grensen til den russiske nasjonalparken Paanäjarvi måtte jeg vise pass og visum hele fire ganger! Forskjellige kulturer og varierende grad av deltakelse i internasjonalt samarbeid, gjør at vi mennesker blir behandlet ulikt avhengig av hvilke lands grenser vi krysser.

Slik er det også med naturen: Ulike lands politikk skaper ulik kultur for hvor godt eller dårlig planter og dyr blir ivaretatt. For å bevare unik natur på tvers av landegrenser, oppfordrer FNs biokonvensjon til internasjonalt samarbeid om naturvern.

Skogsamarbeid i nord

Russisk TV var med på hele presseturen i den russiske nasjonalparken Paanajärvi. Russisk TV var med på hele presseturen i den russiske nasjonalparken Paanajärvi.

Et slikt samarbeidsprosjekt er Barents Protected Area Network (BPAN), som ble satt i gang av Nordisk ministerråd i 2010. Målet er å sikre et nettverk av skogområder beskyttet mot inngrep i Barentsregionen. Det vil si skogreservater og nasjonalparker i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland, samt Nordvest-Russland. I denne kalde regionen finnes jordklodens største intakte skogøkosystem. Mens de nordiske landene kun har små flekker eller lommer igjen av den opprinnelige skogen, har Russland store sammenhengende områder med gammelskog.

Verdens største skog er hjem for en rekke unike og truede arter, men er dessverre også sårbar og utsatt for inngrep og klimaendringer. Derfor er det viktig å bevare et nettverk av verneområder som sikrer artene før det er for sent. Vern av robust og variert natur er dessuten naturens egen livsforsikring mot store endringer i miljøet, slik som klimaendringene. Det er to hovedårsaker til det: Skog som får stå i fred, lagrer store mengder karbon. Og vi vet at mangfoldig skog – bestående av forskjellige typer trær, planter og dyr – lettere tilpasser seg ytre endringer.

Andel-vernet-skog-i-Norden-VN-juni-2013© Malin Redvall / WWF-Norge

Sjokkert over norsk skogvern
I desember skal BPAN legge fram resultatene sine for Nordisk ministerråd. Til nå har prosjektet produsert statistikk og kart over vernet skognatur i Barentsregionen og hva som mangler av vern for å ta vare på naturmangfoldet. Det er fortsatt en lang vei å gå.  Foreløpige resultater viser at Norge er dårligst i klassen på skogvern, både i nord og i landet for øvrig. Mens Norge kun har vernet 2,7 % av skogen har Sverige og Finland vernet 4-5 % og Russland mye mer.

På presseturen til tvillingparkene Oulanka i Finland og Paanajärvi i Russland, ble journalistene sjokkert over å høre at Norge har vernet så lite skog. Så sjokkert, faktisk, at det dårlige norske skogvernet ble førstesidesak i den russiske nettavisen Ria Novosti.

Ulike land, like utfordringer
De fire landene i Barentsregionen møter mange av de samme utfordringene når de ønsker å bevare den nordlige skogen og artene som lever der, derfor har de gjensidig nytte av å utveksle erfaring og kunnskap.

–Når vi samarbeider, viser det seg at alle ekspertene har ulik kunnskap og utfyller hverandre. Om vi har et problem her i Finland, kan vi henvende oss til de andre landene og så viser det seg ofte at de allerede har en løsning som vi kan ty til, sier Anna Kuhmonen i BPAN. Det var nettopp derfor de nordiske miljøvernministrene satte i gang dette prosjektet da de møttes i Bodø for tre år siden. Før jul i år skal ministerne møtes igjen og diskutere utfallet av BPAN-prosjektet, samt hva som skal skje videre. Da håper jeg at ministerne blir enige om å intensivere skogvernet fram mot 2020 og at de setter i gang et internasjonalt initiativ for å bevare den nordlige skogen, på samme måte som for den tropiske regnskogen.

Related posts


Comments


  • http://facebook.com solveig westerbotn

    In balsfjord, where I was born, instead of protecting the old pine forrest, millions have been used and beeing used to replace it with spruce trees. They call the old pine trees rubbish to be cut down as they do not fit in with modern foresty.
    The spruce trees may be fine in the south, but are not fit in the north and have wrong groth owing to different climate. Hence bad quality in comparision with the slow, strong pine in the artic..
    It is shameful that out of ignorance, the spruce trees are still beeing planted in the north instead of proctecting our aurora boreale forrest. Shame