WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Den hvite musejegeren

Share this page
 

En mus løper over snøen. To fokuserte, gule øyne følger bevegelsen. Sekundet etter er snøugla i lufta og nærmer seg med taktfaste, lydløse vingeslag.

I det de skarpe klørne griper om den uheldige musa, lukker jegeren øynene som om den tenker: “Jeg klarte det denne gangen, også…”

Harry Potters ugle
Folk flest kjenner først og fremst snøugla fra Harry Potter-filmene. Den tamme snøugla med navn Hedvig følger helten i tykt og tynt, men virkelighetens snøugler er mest opptatt av å skaffe seg mus. Om sommeren holder disse uglene seg langt nord på tundraen, men vinterstid trekker mange sørover, blant annet til områdene rundt Ottawa og Montreal i det sørlige Canada.
Snøugle-mot-vers-2-croppetlite
Vi er på ”snøuglejakt” like utenfor storbyen Montreal da vi blir var to gule øyne ute på et stort, hvitt jorde ved veien. Øynene tilhører ei snøugle som har kommet fra det høye nord for å tilbringe vinteren i disse områdene. Det skarpe blikket ser en bevegelse langt unna – ei lita mus. Det er svinekaldt – minus 25 – og sola har akkurat stått opp over horisonten. Snøugla er sulten – den vil ha frokost.

Mus i sikte
Den vagger med hodet, bedømmer avstanden, og så letter den. De lange, hvite vingene løftes høyt til værs, den sparker fra litt snø, og så glir den over snøflaten mot byttet. Den velger å holde seg så lavt at vingeslagene nesten berører snøen. Den hvite fjærdrakten gir ypperlig kamuflasje mot det hvite underlaget. Flukten er stø og rolig, og det er nesten utrolig at den kalde luften gir ugla nok oppdrift til å fly så lavt over bakken.

Morgensola gir den hvite fjærdrakten en utrolig detaljering. Svarte prikker i det hvite tyder på at ugla er født i fjor sommer – det er med andre ord dens første vinter. Det er bare de gamle snøugle-hannene som er helt hvite!

De gule øynene er låst på byttet. Den nærmer seg. Musa har ikke oppdaget at den svever mellom liv og død. Snøugla kaster fram de fjærkledde, men skarpe klørne, og vips så griper den byttet. Akkurat i det klørne griper rundt musekroppen, lukker ugla øynene. Akkurat som om den er kjempefornøyd over å ha klart det denne gangen også! Etter slaget slår den kontra med vingene, den spruter opp litt snø etter seg og flyr med rolig vingeslag femti meter bort og lander. Musa går ned på høykant. Ikke noe kos med maten der i gården. Et svelg – og musa er borte. Den renser nebbet med å gni det i snøen, og så er den klar for mer mat.

Slik går dagene for snøuglene i Quebec. Alt dreier seg om mus døgnet rundt. I løpet av ei uke finner vi mer enn 15 snøugler i området fra Lake Ontario og opp til Montreal. Det er et særdeles godt snøugleår. De sitter på lyktestolper, låver og silobygninger for å få oversikt over de hvite jordene som unektelig har et likhetstrekk med den arktiske tundraen.
Snøugle-panorama-lite
Det store snøugleåret
Her lengst sør i Canada er snøuglene bare fra november til mars. Så trekker de nordover til tundraen hvor de egentlig hører hjemme. Snøugla har en såkalt sirkumpolar utbredelse, det vil si at de holder til i arktiske områder rundt hele kloden – på tundraen i Alaska, Canada, Grønland, Russland og en sjelden gang i Skandinavia.

I Norge hekket tidligere opptil 12 par snøugler på Hardangervidda i gode smågnagerår, men etter 1974 har ingen par hekket på vidda. Den har imidlertid hekket spredt andre steder i landet, men fortrinnsvis i nord og bare i veldig gode smågnagerår. I Børgefjell nasjonalpark hekket i 1984 således hele 18 par.

Sommeren 2007 hekket fire par på Finnmarksvidda, men det var 2011 som skulle bli det store snøugleåret i Norge. Da registrerte det norske snøugleprosjektet minst 38 snøuglehekkinger i Finnmark og Troms. I tillegg ble det funnet 10 reir i Finland og 3 i Sverige, slik at det samlede antallet snøuglereir som ble funnet i Norge, Sverige og Finland var over 50. Det norske snøugleprosjektet ble startet i 2005 som et samarbeid mellom Norsk institutt for naturforskning (NINA), Agder naturmuseum og botaniske hage (ANM) og Norsk Ornitologisk Forening (NOF).

Sterkt truet av klimaendringer
Data fra det norske snøugleprosjektet tyder på at snøuglas unger har vanskelig for å nå flygedyktig alder. Snøugla lider under mangelen på regelmessige gode lemenår, og den regnes som en av taperne på grunn av klimaendringene. Den langvarige tilbakegangen har ført til at arten er registrert som sterkt truet på Den norske rødlista.

Lemenet er avhengig av kalde, stabile vintre for å bygge opp store bestander. Mildvær kan føre til isdekke slik at store områder med mose, som er viktig næring for lemenet, blir utilgjengelige. Data som er blitt samlet inn på Finse siden 1966, viser at klimaet har blitt mer ugunstig for lemen. I dette området har det ikke vært lementopp siden 1994. Klimatiske observasjoner fra samme periode tyder på at økende temperatur kan være forklaringen. Sånn sett blir snøugla på mange måter fugleverdenes svar på fjellreven.

I 2007 ble tre voksne snøugler fanget og utstyrt med satellittsendere. Den ene ugla trakk over til Taimyr-havøya i Sibir hvor den tilbrakte mye av sommeren 2008. Satelittmerkinger også andre steder har vist at snøuglene kan vandre over store avstander. Ugler som i 1999 fikk satelittsendere i Barrow i Alaska, krysset for eksempel Beringstredet påfølgende høst og tilbrakte neste sommer langs den russiske ishavskysten. Ett år senere var de imidlertid tilbake i arktisk Canada!

De store avstandene som snøuglene tilbakelegger også utenom vintersesongen, har fått norske forskere til å antyde at verdensbestanden av snøugle sannsynligvis er langt mindre enn hva man hittil har regnet med. Når de norske satellittmerkede snøuglene dukker opp i et område fra Finnmark i vest til Taimyrhalvøya i øst, så utgjør det faktisk en fjerdedel av uglenes totale utbredelsesområde. Derfor er det fare for at den hvite nomaden langt fra er så tallrik på den arktiske tundraen som tidligere antatt.

Hekker på bakken
Snøugla legger reiret sitt rett på bakken, ofte på en opphøyet rabbe hvor snøen tidlig forsvinner. For snøugla er det viktig at vårtettheten av smågnagere er høy, og studier fra Nordøst-Grønland viser at de ikke går til hekking med mindre smågnagertettheten er rundt to individer pr. hektar ved snøsmelting.

I begynnelsen av juni legges 3-14 egg, antallet avhenger av tilgangen på smågnagere. Hunnen ruger i 35 døgn, og ungene er flyvedyktige etter like mange døgn. I denne tiden mater snøuglefar og snøuglemor ungene med gnagere, og da særlig lemen. I noen tilfeller kan det nok også gå med en og annen fugl for å variere dietten.

Når vinteren etter noen korte sommermåneder igjen lukker sitt grep om nordområdene, må uglene ut på vandring. Og i november dukker de altså opp like utenfor de store canadiske byene til glede for fuglekikkere og fotografer…

Snøugla har tatt til vingene. Snart er nok et museliv beseglet.Snøugla har tatt til vingene. Snart er nok et museliv beseglet.

Brøkdelen av et sekund gjenstår før frokosten er i boks.Brøkdelen av et sekund gjenstår før frokosten er i boks.

Musa er grepet – og snøugla lukker øynene i ren triumf.Musa er grepet – og snøugla lukker øynene i ren triumf.

Snøugla slår kontra med vingene etter at den har tatt musa – slår opp snø bak seg. Snøugla slår kontra med vingene etter at den har tatt musa – slår opp snø bak seg.

Et hode stikker opp over snøen. Snøugla forsvinner fort i det hvite landskapet.Et hode stikker opp over snøen. Snøugla forsvinner fort i det hvite landskapet.

Snøugla mot blå vinterhimmel – et fantastisk syn om man har sans for ugler.Snøugla mot blå vinterhimmel – et fantastisk syn om man har sans for ugler.

Related posts


Comments


Comments are closed.