WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Spurvehaukens treningsarena

Share this page
 

En spurvehaukfamilie har slått seg ned ved en foringsplass for småfugler og nøtteskriker. I noen hektiske høstuker lærer de unge spurvehaukene overraskelsens kunst.
Tekst og foto: Tom Schandy

Det er en tidlig septembermorgen. Klokka er seks, og det er ennå en time til soloppgang. Jostein går foran, jeg bak, begge med hodelykter. Vi skal opp en bratt ås i indre Telemark. Turen tar bare en halv time, men det er lenge nok til å bli god og svett. Oppe på åsen har Jostein etablert en foringsplass for småfugler og nøtteskriker – og spurvehauker! Det vil si, all fugletrafikken på foringsplassen har trukket til seg en hel spurvehaukfamilie som bruker området som jakt- og treningsarena.

– Det er helt Texas her, sier Jostein da jeg er vel innlosjert i kamuflasjeteltet.  Han må ned i bygda og jobbe, men jeg er forberedt på å sitte resten av dagen bak kameraet inne i teltet.

Det lysner raskt over fjellene i horisonten, og snart kommer de første nøtteskrikene ned for å hente brød. Ikke bare ei skrike, men en hel gjeng. De kaster i seg brødsmuler, fyller opp strupen og drar avgårde. Det er hamstringstid, og det gjelder å få med seg mest mulig mat.

Jagerfly
Plutselig, et hvin rundt kamuflasjeveggen. En skygge beveger seg raskt over flata. Spurvehauken. Dagens første. Blikket er fokusert. Den kommer som et jagerfly mot nøtteskrika som kaster seg inn i skogen. Skrik og skrål, men nøtteskrika kommer seg i sikkerhet. «Jagerflyet» forsvinner inn mellom trekronene.

Nøtteskrikene glemmer tydeligvis fort. Minuttet etter er de frampå nok en gang. De spiser og hamstrer, så kommer luftangrepet nok en gang. Det skjer så fort, så fort. Nøtteskrika og hauken møtes i luftkamp. Fjæra fyker til alle kanter, men skrika kommer seg unna.

Etter hvert oppdager jeg at det ikke er én spurvehauk i området, men flere. Ved en anledning ser jeg fire stykker sittende i trærne rundt plassen, men det er enda en til i skogen, altså fem jagerfly. Antakelig er det en hel familie, to voksne og tre unger født tidligere på sommeren.

Nøtteskrikene er enfoldige sjeler, bare opptatt av mat, så de trosser alle farer. Utpå igjen for å spise, og nye luftangrep. Morgensola stråler gjennom vegetasjonen. Far selv i spurvehaukfamilien, en nydelig hann, lander på en mosekledd stubbe i motlyset. Der sitter han bare få meter unna skrikhalsene av noen nøtteskriker.

Etter hvert får sola skikkelig tak, men jakten eller jakttreningen fortsetter med uforminsket styrke. Dette er som «hauk og due», slik vi lekte på barneskolen. Selv om det flere ganger er nærkonfrontasjon så fjæra fyker, ser jeg ingen drap. Det ser ut som om unghaukene kvier seg litt for virkelig å ta i, redde for å skade skrika eller aller helst seg selv. Etter hvert blir skrikene vant til det ustanselige luftangrepet. Når hauken styrter ned, dukker den bare, slår opp hodefjørene og skriker, mens hauken suser forbi.

Plutselig lander en ung spurvehauk på foringsplassen fremfor hytta – uten at det er noen nøtteskrike å se. Den kikker ned mot bakken, hopper og slår ut vingene i full lengde. Jeg lurer på hvorfor den gjør det. Da oppdager jeg en rødbrun skapning med store øyne som titter fram under stokken. Et ekorn. Den holder seg i ro, og det gjør den lurt i. Etter en stund gidder ikke hauken mer og flyr avgårde.

Vanlig rovfugl
Spurvehauken er ingen stor rovfugl, hannen måler 30 cm, hunnen 38 cm. Som navnet forteller er det fugler på spurvestørrelse som er hovedbyttet, arter som finker, spurver, meiser og troster. Nøtteskriker er egentlig i største laget og heller et jaktbytte for spurvehaukens større slektning, hønsehauken. I Norge hekker spurvehauken i skogområder over hele landet. Den foretrekker gjerne tett skog, ofte yngre plantefelt.

I august-oktober trekker en stor andel av spurvehaukene ut av landet, til Danmark, Frankrike og Storbritannia, og de kommer først tilbake i mars-april. En del spurvehauker overvintrer imidlertid langs kystområdene, hvor nettopp foringsplasser for småfugler utgjør en stabil og sikker næringskilde.

Related posts


Comments


Comments are closed.