WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Hvorfor ta vare på villaksen?

Share this page
 

Mange forbinder villaks med lakselus, politikk og gamle menn i vadebukser. De siste 30 årene har villaksbestandene gått så mye ned, at noen mener villaksen er mer til bry enn nytte. Villaksen er et stort hinder for videre vekst i havbruksnæringen, så hvorfor kan vi ikke bare ofre villaksen og la næringen langs norskekysten vokse?

Jo, det kan jeg fortelle deg. Jeg har aldri rørt en fluestang, men er likevel utrolig fascinert av denne sølvfagre skapningen. Villaksen kjemper for livet fra før den blir født til den trekker sitt siste sukk. Den må klamre seg fast i elvegrusen og slåss med sine søsken, før den vandrer nedover elva og treffer på vannkraftturbiner og sultne sjøfugler. Vel ute i havet må den komme levende fra lakselusa, rovfisk, flere sultne sjøfugler og ikke minst sjølaksefiskerne. Etter noen år i havet begynner den biologiske klokken å tikke, og laksen må opp i fødeelva for å starte neste generasjon med nabojenta. Den er en av få fisk som beveger seg mellom ferskvann og sjø, og den får dermed også med seg alle farer som tenkes kan på veien.

En hunnlaks. © Wild Wonders of Europe /Magnus Lundgren / WWF

Laksen var en av de første som koloniserte Europa etter istiden, og har i årtusener fascinert oss og vært gjenstand for mystikk. Verdens eldste avbildning av en fisk er en laks, og det er nok ikke tilfeldig. Flere forskere mener at det at våre forfedre spiste fisk, gjorde at vi overlevde og ikke neandertalerne. Kanskje kan vi takke laksen for vår eksistens? Laksen er nevnt i historiske skrifter tilbake til romertiden, og laksen har også fått en plass i Snorre Sturlasons Edda. Det har lenge vært et mysterium hvordan laksen finner tilbake til hjemmeelven etter flere år i havet, et mysterium som ennå ikke er løst. Tidligere trodde man at den store laksestørja loset laksen inn til kysten og elvene!

Tidligere trodde man at det var laksestørja som loset laksen inn til kysten fra havet. © M&J Seafood.

På 1800-tallet begynte det å gå rykter som ild i tørt gress blant adel og overklasse i England. I landet i nord skulle det være eksotiske, urørte elver med laks på størrelse med tømmerstokker. Å dra til Norge på laksefiske var som å dra til Afrika på storviltjakt – man visste lite om landet og det var vanskelig å komme seg frem, men mulighetene for storfangst gjorde at de våget seg hit likevel.

Laksen vår har med andre ord en solid kulturhistorie og en fascinerende livshistorie, og har alltid hatt en sentral plass på naturkartet vårt – frem til nå. Selv om vi forvalter en tredjedel av verdens villaksbestand er den i tilbakegang på grunn av lakselus og rømminger fra havbruksanlegg, vassdragsreguleringer som stenger og tørrlegger elvene, og overfiske på sårbare bestander.

Lakseunge i Orklaelva © Wild Wonders of Europe /Magnus Lundgren / WWF.

Villaksen er en nasjonalskatt, og det er flere årsaker til at vi må ta vare på den:

1. Det mest grunnleggende argumentet er at ingen har rett til å utrydde en art. Når vi er årsaken til at en art er i tilbakegang, skal vi også gjøre vårt for å bøte på dette.

2. Vi har et internasjonalt ansvar. En tredjedel av den atlantiske villaksen finnes i Norge, fordi industrialiseringen og befolkningsvekst har ført til at laksen har blitt borte fra de fleste elver sørover i Europa og Nord-Amerika. Norge har egentlig et svært godt grunnlag for livskraftige villaksbestander, det er opp til oss å legge til rette.

3. Andre arter i elvene er avhengige av villaksen – blant annet vil den utrydningstruede elvemuslingen forsvinne uten villaks i norske elver, fordi den som larve lever på gjellene til laksen. Villaksen er på mange måter en nøkkelart i økosystemet, og en viktig indikator på miljøtilstanden i vassdragene.

4. Villaks er elvas konge! Det er en villmarksopplevelse av de sjeldne når man får se villaksen som spretter opp fossefall for å nå gyteplassen lenger opp i elva.

5. Havbruksnæringens genbank ligger i våre villaksbestander. Blir villaksen borte, har ikke næringen mulighet til å utvikle oppdrettslaksen videre slik at den blir optimal. Hver villaksbestand er genetisk unik, og med utryddelsen av en villaksbestand utrydder man også gener som kunne vært viktig for utviklingen av en optimalt tilpasset oppdrettsfisk.

6. Laksefisket med stang var tidligere forbeholdt overklassen, men etter krigen har dette i større og større grad blitt en aktivitet for folk flest. Nesten 80 000 mennesker fisker i elvene hver sommer, og det er ikke dyrere enn å drive med mange andre vanlige fritidsaktiviteter.

7. Sjølaksefisket er en tradisjonsrik aktivitet og en viktig del av sjøsamenes kultur. Fisket er ikke alltid bærekraftig, men forhåpentlig vil forvaltningen endres slik at sjøsamene er sikret livskraftige villaksbestander å fiske på også i framtiden.

8. Villaksen har stor betydning for norsk reiseliv, og med en sunn villaksbestand vil den kunne bety enda mer. Beregnet verdiskaping er vel en milliard kroner i året, potensialet er to til tre ganger større. Dette er viktig for sysselsetting mange steder der alternativet er utflytting.

Laksen er en nasjonalskatt – den er vakker som sølvblank laks i havet men kanskje aller mest i sin fargerike gytedrakt, den har alltid vært her og er en berikelse for norske vassdrag. Dens unike livshistorie gjør den til et bilde på kampen for tilværelsen. En kamp som vi har makt til å avgjøre.

Kilder: «Laksen – elvas konge» av Tom Schandy m.fl

Related posts


Comments


  • http://www.solvibergan.com sølvi bergan

    Tusen takk Anne Christine Meaas, for en flott artikkel om villaksen.

  • Frode Reppe

    Jeg synes du balanserer dette veldig bra. Å se andre faktorer, og da spesielt overfiske som en trussel for villaksen er du en av få som klarer.