WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Slettsnok – en kvelerslange i norsk natur

Share this page
 

Få vet at vi har en kvelerslange i den norske faunaen, men det har vi. Slettsnoken er en liten aggressiv krabat som har blant andre huggormen på sin meny. Den er oppført på rødlisten over truede arter.

Tekst og foto: Roger Brendhagen

© Roger Brendhagen

Slettsnoken, Coronella austriaca, har fått sitt navn på grunn av flekken på hodet som ligner en krone. På latin betyr nemlig coronam krone. Et annet kjennetegn er ”fartsstripen” som går fra nesepartiet gjennom øyet og bakover. Den har runde pupiller i motsetning til huggormes vertikale.

© Roger Brendhagen

I tillegg har den parvise prikker bakover på ryggen. Den blir ofte tatt for å være en huggorm og derfor blir mange slettsnoker slått i hjel. Det er i utgangspunktet enkelt å se forskjell på de, men noen individer kan være vanskeligere å gjenkjenne på grunn av fargevariasjoner og diffust ryggmønster.

Godt gjemt

Jeg bruker mye tid sammen med herptiler og reptiler. Slettsnoken er kanskje den arten som er vanskeligst å finne. Den er god til å klatre, men liker seg best på bakken der den søker ly i vegetasjonen. Jeg finner dem ofte under røsslyng og andre buskevekster.

© Roger Brendhagen

Slanger er vekselvarme dyr. Vekselvarme dyr tar opp varme fra omgivelsene de befinner seg i. På våren er det normalt å se huggormer som soler seg på svaberg og i steinrøyser. Slettsnoken derimot liker ikke å ligge åpenlyst. Den legger seg under steiner og vegetasjon som er oppvarmet av solen.

Slettsnoken kan bli opp mot 80 cm lang. Den lengste er målt til 89 cm. Fargen kan være brun eller grå og hannene er noe lysere enn hunnene. Den er sjelden å påse i Norge, men i Sør-Europa er den et mer vanlig. Der er de større i antall men mindre i størrelse. Den norske varianten kan veie opp mot 200 gram – noe som er dobbelt så stort som sin artsnabo i sør.

Halen

Fra jeg var liten har jeg hørt at hvis du finner en slange, og du er usikker på om det er en huggorm eller slettsnok, ta den i halen. Hvis den klarer å bøye seg opp å bite deg så er det en slettsnok. Jeg har prøvd begge deler og har ennå ikke blitt bitt. Men vær forsiktig. Slettsnoker er kjent for å bite. Der huggormen bruker gift for å drepe sitt bytte bruker slettsnoken musklene. Den kveler byttet sitt raskt og effektivt. Føden består av huggorm, stålorm, firfirsler og fugleunger.

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs første gang jeg holdt en slettsnok siden den normalt sett er aggressiv. Denne snoken var 68 cm lang og vennligsinnet. Og takk for det! © Roger Brendhagen

Du finner slettsnoken langs kysten fra svenskegrensen til Jæren.

Fakta:

Slettsnoken er oppført på rødlisten over truede arter – og husk at alle frittlevende slanger i Norge er fredet etter viltloven.

Related posts


Comments


Comments are closed.