WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Falkenes paringsfest

Share this page
 

Aftenfalken er en sjelden gjest i Norge med kanskje bare 100 observasjoner siden år 2000, men i Ungarn hekker 600-700 par. Dette er helt i utkanten av artens utbredelsesområde som strekker seg fra Ungarn og Hvite-Russland og langt østover gjennom Ukraina, Russland og Kasakhstan.

Tekst og foto: Tom Schandy

Aftenfalk-hann rister vingene. © Tom Schandy

I et tårn i et skogholt ute på de åpne steppene i Hortobagy nasjonalpark øst i Ungarn har jeg orkesterplass til aftenfalkenes paringsfest. Falkene har akkurat kommet fra vinterferie langt sør i Afrika, og nå er det etablering, paring, ruging og ungestell som står på programmet de kommende ukene.

Aftenfalken hekker i små kolonier, og bare rundt tårnet hekker det fire par i holker som ornitologer har satt opp. I hele skogholtet har vi alt 14 par av denne vakre, grasiøse falken på størrelse med en tårnfalk etablert seg. Hannen er blågrå med røde ”bukser” og undergump, mens hunnen har oransjegul underside. Aftenfalken hekker side om side med tårnfalken som hekker i kasser som er festet rett på tårnet. Disse er for lengst ferdig med paringen – her er det ruging døgnet rundt.

Aftenfalk-hannen er i ferd med å lande på hunnen for en ny paringsøkt. © Tom Schandy

Paringsiver

Rovfuglene er kjent for sin store paringsiver, og aftenfalkene er ikke noe unntak. Den første dagen registrerer vi 25 paringer hos de fire falke-parene. For å redusere risikoen for at hunnen blir befruktet av en fremmed hann – for eksempel når han er ute på jakt – parer han seg ofte og intensivt med hunnen. Jo flere spermier han leverer, jo større sannsynlighet er det for at nettopp hans spermier befrukter hunnen og at det er han som blir faren til ungene.

Enkelte forskere hevder imidlertid at det ikke bare er slump som avgjør hvilke spermier som faktisk befrukter hunnen, men at hunnen faktisk selv kan prioritere spermier fra en bestemt hann – om hun skulle være av den mer løsslupne typen. Dette har uansett hannen ikke fått med seg, for hans paringsiver kan bare sammenliknes med en tiur som tar for seg i røyflokken.

Aftenfalkene parer seg titt og ofte like etter ankomst fra Afrika. © Tom Schandy

Et aftenfalk-par er lykkelig etablert i den ene kassa rett foran tårnet, men dag to skjer det forviklinger. En singel hunn-falk slår seg ned i den tomme nabokassa. Hun egler seg innpå det etablerte paret og vil tydeligvis ha hannen der på kroken. Den “gifte” hannen står i mot fristelsen hele dagen, men neste dag klarer han ikke å holde seg. Rett foran øynene på sin faste make parer han den single hunnen 14 ganger! “Ektemaken” derimot blir paret bare en gang den samme morgenen. Rene Paradise-Hotell- tilstander med andre ord! Den stakkars forsmådde hunnen sitter i kasseåpningen og piper i timevis – uten at det hjelper.

Jakter

Innimellom paringene er hannen ute og jakter. Tidlig om morgenen fanger han gjerne en frosk, men utover dagen går det mer og mer i store insekter, gjerne sirisser. Ofte kommer han tilbake og overleverer byttet til sin make på greina over kassa – som en bryllupsgave og som et plaster for såret for hans utroskap. Av og til er det også mus på menyen, men hovedmenyen hos denne arten er store insekter.

Hannen er en usedvanlig vakker rovfugl. © Tom Schandy

Om kvelden – i det røde lyset i solnedgangen – kan vi se aftenfalkene fly rundt som svaler og fange insekter. Antakelig er det denne aftens-atferden som er årsaken til at aftenfalken nettopp heter aftenfalk på norsk. På engelsk derimot heter den ”rødfotfalk” etter de røde føttene og ”buksene”, men den kunne like gjerne ha blitt kalt ”morgenfalk” etter alle paringene som først og fremst finner sted i de tidlige morgentimene.

Det er på grunn av sin insekt-jakt i kveldstimen at denne falken har blitt hetende aftenfalk. © Tom Schandy

Tilbakegang

Aftenfalken, som så mange andre arter, er i tilbakegang over store deler av sitt utbredelsesområde. I Ungarn er bestanden redusert fra 2000-2500 par til 600-700 par i dag, og i Bulgaria er det bare noen få aktive hekkekolonier igjen. I Russland og Ukraina er bestanden gått tilbake med 30 prosent.

Fjærstell er viktig, her er det stjerten som får stell. © Tom Schandy

Tilbakegangen skyldes i hovedsak ødeleggelser og endringer av leveområdene. Den trives i områder som også kan være aktuelle for jordbruk, så mange fine biotoper forsvinner rett og slett under plogen. Aftenfalken er dessuten storforbruker av insekter, men jordbrukets bruk av insektgifter fører til mindre mat til denne flotte falken.

Noen steder har imidlertid aftenfalken det veldig bra, som i Hortobagy nasjonalpark.  Her holder parene på for fullt med å sikre rekrutteringen av nye aftenfalker.

_____________________________________________________________________________

Flere innlegg i fotobloggen:

Jakten på den truede fjellreven, Roger Brendhagen

Vårspell og dametekke, Tom Schandy

Related posts


Comments


Comments are closed.