WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Langt skritt nærmere en norsk klimalov

Share this page
 

I sine felles krav til et nytt klimaforlik ber opposisjonspartiene Høyre, Venstre og KrF om at regjeringen utreder en egen klimalov. Det betyr at vi nå ser konturene av tverrpolitisk enighet om en lov som kan sikre nødvendige utslippskutt fra nå av og langt inn i framtiden.

I klimameldingen lover regjeringen å vurdere hensiktsmessigheten av en egen norsk klimalov. Nå vil Høyre, KrF og Venstre at Stortinget skal skjerpe formuleringen. I sin kravliste til et nytt klimaforlik ber de tre partiene om at klimaloven ikke bare skal vurderes, men utredes. Forskjellen er stor nok: Når Stortinget ber om en utredning, forplikter det regjeringen til å gjennomføre en grundig analyse. Denne utredningen må legge grunnlaget for et begrunnet lovforslag det går an å vedta – og deretter sette ut i livet.

Langsiktige karbonbudsjetter
Dersom de rødgrønne partiene slutter seg til opposisjonens forslag, vil vi altså være et langt skritt nærmere en egen klimalov her i landet. Da vil grunnlaget være lagt for mer langsiktighet og sterkere forpliktelser i den nasjonale klimapolitikken. En klimalov vil gjøre utslippsmålene juridisk bindende, og gjøre langsiktig planlegging forbi 2020 og helt fram mot 2050 mye enklere for både politikere, forvaltning og næringsliv. Ved hjelp av overordnede karbonbudsjetter og presise sektormål kan en klimalov sikre nødvendige utslippskutt fra nå av og langt inn i framtiden.

Sterk global trend
Når Norge nå ser ut til å være underveis med utvidet lovgivning på klimaområdet, kan vi bli del av en sterk global trend. Stadig flere land styrker nå sine nasjonale klimapolitiske virkemidler. Den store, samlende globale klimaavtalen lar vente på seg, men det betyr ikke at klimapolitikken er satt på vent. Mange land skjerper sin nasjonale klimapolitikk, og det er ikke bare her i landet at styrket lovgivning står på dagsorden. Våre nordiske naboland Finland og Danmark ligger et stykke foran oss i løypa, og arbeider med forslag til egne klimalover. Det samme gjør verdens største utslippsland Kina.

Britisk lov skjerpet landets klimapolitikk
Storbritannia og Mexico har vedtatt klimalover i løpet av de siste årene. De britiske erfaringene er at klimalovgivning skjerper den nasjonale klimapolitikken, og at den bringer inn en langsiktighet som vi i Norge foreløpig bare kan drømme om. Britiske myndigheter og bedrifter vet for eksempel allerede hvilke utslippstak som skal gjelde for femårsperioder fra nå av til langt ut på 2020-tallet. Det gir et uvurderlig grunnlag for å foreta langsiktige, klimatilpassede investeringer. Nettopp langsiktigheten er en hovedgrunn for at næringslivsaktører som Storebrand har vært tidlig ute med støtte til en egen klimalov her i landet

© Malin Redvall© Malin Redvall

.

Hva slags utredning?
Med utredning av en klimalov på plass i et nytt klimaforlik, blir spørsmålet hva slags utredning man bør lage. En mulighet er å sette ned et bredt offentlig utvalg, som Klima- og Forurensningsdirektoratet har foreslått i brev til miljøvernministeren. En annen mulighet er å utrede saken innen rammene av de berørte departementer. I alle tilfelle vil utredningens mandat være det viktigste.

I rapporten «En norsk klimalov» av advokatfirmaet Hjort, med Alexandra Bech Gjørv som ansvarlig, anbefales et lovutvalg med Miljøverndepartementet som oppdragsgiver. Advokatfirmaet mener en utredning bør ta utgangspunkt i den britiske klimaloven, og ta for seg blant annet en lovfesting av de vedtatte langsiktige utslippsmålene, lovfestede krav om forpliktende femårige utslippsbudsjetter, og egne krav om rapportering og vurdering.

Det er åpenbart at dagens forurensningslov ikke gir tilstrekkelig sterke juridiske føringer i møte med klimautfordringer som krever svært langsiktige og målrettede omstillinger. Ett spørsmål som en utredning bør kunne svare på, er hvorvidt de nødvendige grepene best tas gjennom å vedta en ny klimalov, eller gjennom å utvide rammene for den nåværende forurensningsloven.

Tverrpolitisk enighet
Det blir miljøvernminister Bård Vegar Solhjell og hans regjeringskolleger som må velge hvilke spørsmål de ønsker å få svar på i en klimalovutredning. Men skal vi tro dagens meningsmålinger, kan det fort komme til å bli en borgerlig regjering som legger et endelig forslag fram for Stortinget. Det at Høyre, KrF og Venstre nå står samlet bak kravet om en utredning, gjør sjansene store for bred politisk støtte til hovedtrekkene i et framtidig lovforslag. Nå må de rødgrønne ta utfordringen, og bruke de nærmeste månedene på å arbeide fram et grunnlag som kan gi norsk klimapolitikk et løft i flere tiår framover.

Arilds Skedsmo er fagsjef i WWF. Han har hovedfag i fysikk og har jobbet med oppdragsforskning tilknyttet til energi og miljø i transportsektoren og nødhjelp/ bistand i Sudan.

Related posts


Comments


Comments are closed.