WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Granplantasjer truer kystnaturen vår

Share this page
 

Norskekysten er ubeskrivelig vakker og spennende. Sommeren for to år siden var en av mine aller beste – jeg syklet langs norskekysten og opplevde Norge på sitt vakreste. Å sykle langs kysten er en reise gjennom vår egen kultur- og naturhistorie, med garantert variasjon og spektakulært landskap.

Det er nesten for mye å velge mellom: Utsikten over Lysefjorden og Jærens åpne landskap, fargerikt kulturlandskap og lys edellauvskog, holmer og nakne odder, usynlige setre og klauvstier langs spektakulære fjordarmer, internasjonalt verneverdige kystlyngheier, kystregnskog, sjøfugl og fiskevær, Helgelandskystens idylliske øysamfunn og Lofotens majestetiske fjordarmer i midnattssol er alle kystperler jeg opplevde fra sykkelsetet. Kyst-Norge er noe for en biolog, friluftsentusiast, fjellvandrer og nasjonalromantiker.
Jeg er alt det ovennevnte, så sommerferien sikret meg et minne for livet.

© Tine Marie Hagelin - Utsikt over Sandnessjøen og Dønna i midtnattsol© Tine Marie Hagelin - Utsikt over Sandnessjøen og Dønna i midtnattsol

Vi er mange i Norge som har et sterkt forhold til naturen. Og for en stor del av oss er dette forholdet skapt i møte med et kystlandskap som ingen i verden har maken til. Vi er også mange som ikke bare har en forkjærlighet for naturen – men som også har et sterkt ønske om å ta vare på den. For min del har et slikt engasjement ført meg inn i en jobb som naturmangfoldrådgiver hos verdens største miljøorganisasjon, WWF (World Wide Fund for Nature). Akkurat nå handler denne jobben om å ta vare på noe av det viktigste jeg vet om.

En stor fare truer nemlig kysten vår i disse dager: Den står beskrevet i regjeringens klimamelding, som behandles av Stortinget nå. I stedet for å sette inn klimatiltak som er tilstrekkelige til å få utslippene ned – som å fase ut oljenæringen – planlegger regjeringen å plante masse granplantasjer, langs kysten, tett i tett, for at trærne skal fange inn karbon som oljefelter, biler og andre utslippskilder slipper ut. Grana er en fremmed art på Vestlandet og nord for Saltfjellet, for den hører ikke naturlig hjemme der. Blant regjeringspartiene snakkes det om massiv granplanting som vil dekke et areal som tilsvarer Akershus fylke – det er ubegripelig mange trær. Skjer det, kommer det til å bli ufattelig mørkt! Kystens internasjonalt unike naturskatter kan bli erstattet med grå ugjennomtrengelige granplantasjer.

© Tine Marie Hagelin - Haukland strand i Lofoten© Tine Marie Hagelin - Haukland strand i Lofoten

Norge har forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2030. Granplantasjer vil ikke føre til nevneverdige karbonkutt innen 2030, uansett hvor mange milliarder trær som plantes, men det kommer garantert til å ødelegge hele kystlandskapet.  Om vi både skal redde klimaet og stanse tapet av biomangfold, må klimatiltak med reell effekt iverksettes. Sterke og robuste økosystemer er klodens eget immunforsvar mot klimaendringer, så her gjelder det ikke å velge det ene foran det andre, men å klare å redde begge deler.

Gran er blitt plantet ut i det vakre kystlandskapet også lenge før regjeringens klimamelding. Ganske ukritisk og med statlige subsidier har amerikansk sitkagran og norsk gran infisert internasjonalt verneverdige naturområder langs nesten hele kysten. Nord-Europas eldste furuskog i Vesterålen spises sakte, men sikkert opp av granskog, verneverdig kystfuruskog på Austevoll er hugd ned til fordel for sitkagrana, og kystlyngheier og kulturlandskap mørklagt på Fitjarøyene. Om ikke opposisjonspartiene stanser regjeringens planteplaner, vil denne lange listen snart bli mye lengre.  Om granplantasjer får erstatte det åpne kyst- og kulturlandskapet og vakker lauvskog, hva skal turistnæringen langs kysten da tilby turistene i fremtiden? Og hva med friluftsgledene til folk som har kystområdene som sin nærmeste natur?

En samlet miljøbevegelse, sammen med friluftsorganisasjonene, har sendt et felles brev til opposisjonen på Stortinget med spørsmål om støtte til å hindre utplanting av fremmede treslag i nye områder som klimatiltak.  Men for å berge kystnaturen må også lokalpolitikerne komme på banen. Fylkestinget i Nordland så granas negative konsekvenser i 2010, og ga et enstemmig nei til granplanting innen deres fylkesgrense. De argumenterte med at grana var en trussel mot naturen deres og ba staten stanse planteprosjektet.

© Tine Marie Hagelin - Vakre Dønna - Sandnessjøen© Tine Marie Hagelin - Vakre Dønna - Sandnessjøen

Det er på tide at folk langs andre deler av kysten utfordrer sine egne lokalpolitikere: Tar de samme ansvar for kystnaturen sin som kollegene i Nordland fylkesting? Skal norskekysten også i fremtiden kunne skryte av unike kystlyngheier, lauvskog og åpent, vilt landskap, må grana holdes unna kysten. Eksempelet fra Nordland viser at det finnes lokalpolitikere som tør å ta ansvar for kystlandskapet. Nå går utfordringen videre: Hvordan stiller politikerne i resten av kystfylkene seg til granplanting?

Slik klimameldingen ser ut i dag, åpner den for skogplanting som vil representere en direkte trussel mot den flotte kysten vår. Dermed truer den også de unike opplevelsesverdiene som gjør kyst-Norge til favorittreisemål for både nordmenn og utlendinger. For min del sykler jeg mer enn gjerne kystruten i somrene framover. Men det er nok flere enn meg som vil tenke seg om to ganger hvis regjeringens planteplaner blir satt ut i livet: Granplantasjer har aldri vært, og kommer heller aldri til å bli en turistattraksjon.

Dette innlegget stod på trykk i Vesterålen Avis 31. mai 2012.

Tine Marie Hagelin © Christian Johander© Christian Johander

Tine Marie Hagelin er rådgiver for naturmangfold hos WWF-Norge. Hun jobber blant annet med biomangfold, skogvern, skogsertifisering og bevaring av våre store rovdyr.

Related posts


Comments


Comments are closed.