WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Klimalov kan tette gapet mellom mål og virkemidler

Share this page
 

 I Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk lover regjeringen å vurdere en norsk klimalov. En slik lov kan gi klimapolitikken det trøkket den har manglet i mange år. Derfor bør ikke klimaloven bare vurderes, den bør utredes og vedtas.

Dette blogginnlegget er skrevet av Arild Skedsmo, fagsjef i WWF. En forkortet utgave av innlegget ble publisert på Dagsavisens debattsider Nye Meninger 25. mai.

Norsk klimapolitikk mangler trøkk og troverdighet. Målene er ikke verst, men tiltakene er ikke tilstrekkelige for å nå dem. I løpet av et par varme forsommeruker skal Stortinget nå legge nye rammer for klimapolitikken de kommende årene. Det er å håpe at politikerne bestemmer seg for å gjøre som Storbritannia og Mexico har gjort, og som Finland, Danmark og Kina er i ferd med: Skaffe en egen klimalov, som kan sikre at man når de målene man har satt.

Behovet: Stort gap mellom mål og virkemidler
Så godt som alle som har lest regjeringens klimamelding er enige om én ting: Tiltakene i meldingen er ikke omfattende nok til å nå de målene politikerne selv har satt. Dette er dessverre ingen ny situasjon i norsk klimapolitikk. Den har i mange år befunnet seg i spennet mellom langsiktige, nokså ambisiøse mål, og relativt små konkrete tiltak. Resultatet har vært økende utslipp – og voksende ubehag, for de av oss som er opptatt av klimaresultater og / eller konsistens i politikken.

Klimalovgraf. © Malin Redvall /WWF - Som du ser: Norske utslipp går ikke ned og det på tross av langsiktige klimamål. Norsk klimapolitikk trenger nye grep for å virke.


Blant de mange som har påpekt denne manglende sammenhengen mellom mål og virkemidler, er Riksrevisjonen den mest prominente. Befolkningen er heller ikke imponert.

Start en prosess for å få loven vedtatt
Spørsmålet er hvilke virkemidler som trengs for å tette gapet mellom ord og handling. WWF mener forpliktelsen til å vurdere en egen klimalov er det mest løfterike i regjeringens nye klimamelding. Når stortingspolitikerne nå skal behandle meldingen, bør de benytte anledningen til å ta et skritt videre. Loven bør nemlig ikke bare vurderes. Stortinget bør sende regjeringen en tydelig beskjed om at man må starte en prosess med sikte på å få en slik lov vedtatt.

Bech Gjørv med norsk juridisk vurdering
Det mangler ikke på gode og relevante forbilder. WWF og flere andre har foreslått å bruke den britiske klimaloven fra 2008 som modell for arbeidet. I en juridisk vurdering gjort for WWF av advokatfirmaet Hjort, med Alexandra Bech Gjørv som ansvarlig, er konklusjonen at en klimalov er en hensiktsmessig tilnærming. Rapporten anbefaler at regjeringen setter ned et eget lovutvalg, med den britiske loven som modell.

Les nyhetsmelding fra lanseringen av rapporten

Last ned hele rapporten (pdf)

Den britiske klimaloven
Storbritannia har lovfestet mål om 34 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2020, og 80 prosent i 2050, i forhold til 1990-nivå. For å nå målene har britene femårige karbonbudsjettsplaner som legges 12 år fram i tid. De langsiktige utslippsmålene er juridisk bindende. I en rapport laget sammen med Norsk Klimastiftelse har WWF vist hvordan den britiske klimaloven har bidratt til å endre måten samfunnsaktører tenker på, – både politikere, byråkrater og næringsliv.

Andre land med egen klimalov
Flere andre land har innført eller er i ferd med å innføre egne klimalover, mer eller mindre inspirert av den britiske loven. Det ferskeste eksemplet er Mexico, som vedtok en klimalov med stort flertall i april. Blant våre naboland er nå både Danmark og Finland i ferd med å innføre lignende lover. Også Kina arbeider nå med en egen lov mot klimaendringer.

Les saken Klimalov på 5 språk.

Støtte fra fagbevegelse, næringsliv og forvaltning
Vårt forslag om en norsk klimalov er begrunnet med at en juridisk forpliktende klimalovgiving kan sørge for tydelige rammer for klimapolitikken. En av fordelene vil være at dette gir langsiktighet og forutsigbarhet til næringslivet som gjør at alle kan planlegge og satse på fornybare teknologier. Dette kan være en del av bakgrunnen for at vårt klimalov-forslag har fått støtte fra bedrifter som Storebrand og Elopak, og fra fagforeninger og –forbund som Unio, YS og Akademikerne. Også Norsk Tjenestemannslag og en rekke miljøorganisasjoner har støttet forslaget.

Klima- og Forurensningsdirektoratet har anbefalt at det settes ned et bredt utvalg for å vurdere behovet for en egen klimalov.

Klimaforskere som Helge Drange og Eystein Jansen har også referert til forslaget i positive vendinger.

Klif vil ha offentlig utvalg
I klimameldingen lover regjeringen at den vil «vurdere hensiktsmessigheten av en egen klimalov.» Regjeringen har ikke sagt noe om hva slags vurdering den ønsker å gjennomføre  – om man for eksempel vil oppfylle ønsket om et bredt offentlig utvalg, som Klima- og Forurensningsdirektoratet har foreslått i brev til miljøvernministeren.

KrF og Venstre tidlig ute med støtte
De neste ukene har Stortinget sjansen til å sikre at klimaloven ikke bare er noe man skal vurdere, men noe man utreder med sikte på å vedta. Det ville i tilfelle bety en fjær i hatten til både Kristelig Folkeparti og Venstre – som har vært tidlig ute med klar støtte til klimalovforslaget. Nå gjenstår det å se om resten av Stortinget er klare for å skaffe Norge et nytt virkemiddel som kan skape det trøkket norsk klimapolitikk har manglet i mange år.

WWF kommer til å følge det videre arbeidet tett, og presentere nyheter og kommentarer på kampanjeportalen www.wwf.no/klimalov.

Arilds Skedsmo er fagsjef i WWF. Han har hovedfag i fysikk og har jobbet med oppdragsforskning tilknyttet til energi og miljø i transportsektoren og nødhjelp/ bistand i Sudan.

Related posts


Comments


Comments are closed.