WWF-bloggen VÅR VERDEN  
© WWF / Troy Fleece

Et Goa uten strender?

Share this page
 

Pæler langt ute i havet på en langgrunn strand vitner om en landsby som ikke lenger finnes, det samme gjør en vannpumpe med skvulpende bølger rundt foten, rapporterer vår deltaker på International Climate Champions Camp i Goa, India.

Jeg står med en kokosnøtt i hånden, blomsterkrans rundt halsen og en tradisjonell indisk bindi i pannen, og lurer på hva som har skjedd. For mindre enn ett døgn siden trasket jeg rundt i et Oslo preget av 16 minsugrader og skikkelig vinterstemning. Nå er jeg i Goa. Ikke for å dra på stranden, men for å studere klimaendringer og økosystemforandringer sammen med unge fra over 20 land – jeg er på International Climate Champions Camp i regi av British Council.

There is nothing in which the birds differ more from man than the way in which they can build and yet leave a landscape as it was before. Tekst til ettertanke ved inngang til fuglereservat.Tekst til ettertanke ved inngang til fuglereservat.

Goa er et såkalt globalt ”hot spot” for biologisk mangfold. Området hvor fjellkjedene ”Western ghats” og ”Eastern ghats” møtes er preget av unike kombinasjoner av dyr og planter som vanligvis ikke lever side om side. Mange arter finnes bare i dette området, og nye arter oppdages stadig.  Vi hadde kommet fra hele verden for å lære om hvordan de globale klimaendringene påvirker Goa, og samtidig lære om hvordan vi kan gjøre mer i våre egne hjemland for å hindre global oppvarming.

Klimaendringene har allerede kommet til India. På østkysten av landet, som er preget av en lang svak helning mot havet, har folk allerede flyttet landsbyene sine flere ganger for å komme unna stigende havnivå og mer ekstreme værforhold. Pæler langt ute i havet på en langgrunn strand vitner om en landsby som ikke lenger finnes, det samme gjør en vannpumpe med skvulpende bølger rundt foten. Denne landsbyen har flyttet lenger inn i landet, noe som legger et ekstra press på skogen, dyrene og plantene i området. I tillegg har endringer i monsunens mønstre ført til uforutsigbarhet og ødelagte avlinger. Opptil 80% av det årlige regnfallet i India kommer under monsunen, men endringer i dens mønstre har ført til tørke i nord og flom i sør. Bøndene i India har alt merket klimaendringene på kroppen, etter hvert som mer og mer av strendene forsvinner under vann vil vi som turister også merke det.

Åpen gruvedrift er Goas største inntektskilde. Jernholdig jord eksporteres til Kina, både fra lovlig og ulovlig gruvedrift. Åpen gruvedrift er Goas største inntektskilde. Jernholdig jord eksporteres til Kina, både fra lovlig og ulovlig gruvedrift.

De fleste av oss tenker på flotte strender og gamle hippier når vi tenker på Goa, men området rommer mye mer både av naturopplevelser og miljøproblemer. Goa er en rik stat takket være turisme og ikke minst gruvedrift. Vi så gruvedrift i åpne dagbrudd både i lovlige konsesjonsområder og ulovlige områder i fredede skogområder. Med høye priser på jern har det blitt lønnsomt å utvinne selv jord med lavt jerninnhold og mange nye gruver er åpnet i det siste.  Lastebilene med den røde jorden blokkerer veiene i doble og triple filer for å rekke mer enn en levering per dag. Dette fører selvsagt til fullstendig kaos, og ingen av dem kommer noe sted. Dessverre gjør ingen andre det heller.

I Goas skoger er klimaendringene kommet frem i form av sommerfugler. Jeg har aldri sett så mange sommerfugler på ett sted – tusenvis! Blå og brune, gule og grønne, men ikke lenger de samme som for få år siden. Sammensetningen av sommerfugler har nemlig endret seg. Sommerfugler som var unike for dette området begynner å forsvinne, men de som var vanlige lenger sør nå er etablert også i Goa.  Vår guide og sommerfuglekspert mener det kan skyldes temperaturstigningen som er målt i Goa de siste årene.

Temperaturendringene kan også ha påvirkning på bunndyrene som lever langs Goas strender. Disse artene er viktige filtre i havet og viktig mat for fisker. Bunndyrene er sensitive for temperatursvingninger og kan ikke alltid overleve i varmere vann. I tillegg absorberer bunndyrene mye tungmetaller som slippes ut i havet fra industrien. Disse metallene akkumuleres høyere opp i næringskjeden og er skadelig for fisker og fugler.

I Goas elver lever det krokodiller som har tilpasset seg saltvann. De har lange snuter og spiser bare steinbit. Likevel tror menneskene at de er farlige og dreper dem når de kan. Etter hvert som menneskene får mindre områder å leve på presser de seg også inn på krokodillens områder. Krokodillene er svært territorielle og har vanskelig for å finne nye steder å bo. Krokodillene er laget slik at de skifter kjønn basert på temperatur. Når vannet blir varmere kan vi risikere at krokodillene blir utryddet fordi de alle blir til kvinner! De som lider aller mest når temperaturene stiger er altså krokodillene. Vi dro på båttur med verdens mest formidlingsglade professor for å se disse unike krokodillene, og vi ble ikke skuffet. Etter mye mysing og leting fant vi den største krokodillen noen av oss hadde sett. Den lå på bredden blant tett skog og varmet seg i solen. Vår venn professoren tok båten nesten helt inntil for å se om han kunne få den til å snu seg mot oss, og det kunne han. Mens vår spinkle båt krenget faretruende nær vannlinjen bykset krokodillen rundt og svømte elegant av gårde under båten. Det var ikke før etterpå at professoren fortalte – de angriper ikke mennesker, med mindre man plager dem når de ligger i sine faste territorier på bredden.

Related posts


Comments


Comments are closed.